mandag 12. august 2013

Kirkens Fasteregler: den Store Fasten

av Metropolitt Kallistos av Diokleia

Verken i oldtiden eller i dag har det vært fullstendig samstemmighet [om fastereglene], men de fleste ortodokse autoriteter er enige om de følgende regler:
1)      I uken mellom Tolleren og Fariseerens søndag og den Bortkomne Sønnens søndag, er det ingen faste. Kjøtt og dyreprodukter kan spises t.o.m. på onsdag og fredag.
2)      I den følgende uken, som ofte kalles ’Karneval Uken’, faster vi som vanlig på onsdag og fredag. Ellers er det ingen spesiell faste.
3)      I uken før den Store Fasten, er kjøtt ikke tillat, men egg, ost og andre melkeprodukter kan spises hver dag, også på onsdag og fredag.
4)      På ukedager (mandag til fredag) gjennom de sju ukene i den Store Fasten, er både antallet av måltider og mattypene begrenset; men når et måltid er tillat, er det ingen fast regel om mengden som kan spises.
a)      På ukedager i den første uken er fasten spesielt streng. … I de første fem dagene i den Store Fasten, spises kun to måltid, ett på onsdag og det andre på fredag, begge etter de Forutviede Gavers Liturgi. På de andre tre dagene oppfordres de som har styrke nok til å faste fra all mat og drikke; de som ikke klarer dette kan spise på tirsdag og torsdag (men, om mulig, ikke på mandag), på kvelden etter Vesper, da de kan ha brød og vann, og kanskje te eller fruktjus, men ikke et kokt måltid. … Xerofagi gjelder måltidene på onsdag og fredan. Dette betyr ’tørrspising.’ Det betyr at vi bare spiser grønnsaker tilberedt med vann og salt, og også ting som frukt, nøtter og honning. … De følgende er alltid utelukkede:

i)                    kjøtt;
ii)                  dyreprodukter (ost, melk, smør, egg, fett);
iii)                fisk (dvs. fisk med ryggrad);
iv)                olje … og vin (dvs. all alkohol)

b)      På ukedager (mandag til fredag) i de andre, tredje, fjerde, femte og sjette ukene, er ett måltid om dagen tillatt, på ettermiddagen etter Vesper, og her gjelder xerofagi.
c)      Helliguken. På de første tre dagene spiser vi ett måltid om dagen, med xerofagi; men enkelte prøver å faste fra all mat og drikke på disse dagene, ellers spiser de bare rå mat, som på de tre første dagene i den første uken.
Skjærtorsdag spiser vi ett måltid, med vin og olje.
Langfredag følger de som kan Oldkirkens tradisjon og faster fra all mat og drikke. De som ikke klarer dette kan spise brød, med litt vann, te eller fruktjus, men ikke før solnedgang, eller i hvert fall ikke før etter Vesper.
Påskeaften er det ingen måltid, siden, etter gammel skikk, de troende ble igjen i kirken etter Hl. Basilios den Stores Liturgi for å lese Apostlenes Gjerninger, og fikk litt brød eller tørr frukt, med en kopp vin. Hvis, som ofte skjer i dag, de drar hjem for å spise, kan de bruke vin men ikke olje; for denne lørdagen er den eneste i året der olivenolje ikke tillates.

Regelen om xerofagi gjelder ikke på de følgende dagene:
1)      lørdager og søndager i den Store Fasten, bortsett fra Påskeaften, kan to måltid spises på vanlig måte, ett midt på dagen og ett på kvelden, med vin og olje; men kjøtt, dyreprodukter og fisk er ikke tillatt.
2)      Jomfru Marias Bebudelsesdag (25 marsj) og Palmesøndag, er fisk, vin og olje tillatt, men ikke kjøtt og dyreprodukter. Hvis Jomfru Marias Bebudelsesdag faller på en av de første fire dagene i Helliguken, tillates vin og olje, men ikke fisk. Hvis den faller på Langfredag eller Påskeaften, tillates vin, men ikke fisk eller olje.
3)      Vin og olje tillates på de følgende dagene, hvis de faller på ukedager i den andre, tredje, fjerde, femte eller sjette uke:
Hl. Johannes Døperen (24 februar)
De hellige førti martyrer fra Sebaste (9 marsj)
Bebudelsens forfest (24 marsj)
Erkeengel Gabriels synaksis (26 marsj)
Menighetens eller klosterets festdag
4)      Vin og olje tillates også på onsdag og torsdag i den femte uke, på grunn av den Store Botskanons vigilie. Vin tillates – og, ifølge noen, også olje – på fredag i samme uken, på grunn av Akathisthymnens vigilie.

Det har alltid vært slik at disse reglene avslappes for de eldre eller syke. I dag er reglene ofte avslappet selv for de i god helse. … Er man i tvil burde man søke råd fra sin åndelige far. Det er alltid viktig å huske at ”dere står ikke under loven, men under nåden” (Rom. 6:14), og at ”bokstaven slår i hjel, men Ånden gjør levende” (2 Kor. 3:6). Fastereglene, selv om de må tas på alvor, burde aldri tolkes med dyster og pedantisk nomisme. ”For Guds rike består ikke i mat og drikke, men i rettferdighet, fred og glede i Den Hellige Ånd” (Rom. 14:17).



Oversatt fra The Lenten Triodion, South Canaan, PA: St. Tikhon's Seminary Press, 2002, pp.35-37.

1 kommentar:

  1. Miklagard12. august 2013 kl. 15:07

    Det er viktig å nevne at Kirkens fasteregler ikke er en fariseisk lov, men en standard vi kan bruke til å måle vår egne asketiske fremgang. Hver enkeltperson faster etter sin egen åndelige og fysiske styrke, og aldri uten veiledelse fra sin åndelige far.

    SvarSlett
Legg til kommentar
Last inn mer ...

Nyere innlegg Eldre innlegg Start