tirsdag 17. september 2013

Gudfødersken og Kirken

av Metropolitt Hierotheos av Nafpaktos
Preken til 15. august


Kristi Kirke, mine kjære søsken, er Kristi Gudmenneskelige Legeme. Den gammeltestamentlige Kirken var åndelig og besto av de rettferdige, som ikke overkom døden, men ved Kristi inkarnasjon ble Kirken fysisk, dvs. den ble kalt av Kristus og ble Hans Legeme. Dette skjedde sammen med Panagia[1], fordi hun gav Kristus hennes legeme, som Han guddommeliggjorde og gjorde til en kirke. Kun dette viser hvor viktig vår Panagia er, og at hun er vår glede og grunnen til vår guddommeliggjøring.

Når vi derfor sier Kirke mener vi Brudgommen Kristus, Brudgommen Kristi Moder, og Brudgommen Kristi venner, de hellige. Innenfor denne kommunionen er menneskets guddommeliggjøring oppnådd sammen med hele skapelsens guddommeliggjøring, og store endringer skjer også i samfunnet og verden.

I de siste månedene og i de som kommer, har vi talt og vil tale om vår Kirkes Mysterier, og vi så hvor viktige disse er for våre liv. Det finnes ikke noe åndelig liv utenfor vår Kirkes Mysterier, spesielt ikke uten hellig Dåp, Krismering og Nattverd. Men disse Mysteriene involverer også vår Panagia. Engelens visitas ved Bebudelsen og mottakelsen av Helligånden var vår Panagias Dåp og Krismering, fordi dette betyr at det guddommelige bildet i henne ble renset og at hun var salvet av Helligånden. Hvis vi ser på Dåpen fra det ortodokse perspektivet, ikke bare som en frigjørelse fra arvelig skyld, men som (det guddommelige) bildets rengjørelse, vil vi også forstå hva som hendte med Panagia under Bebudelsen. Ved Kristi unnfangelse i vår Panagias skjød kan man si at Panagia deltok i kommunion med Kristus. Det nære forholdet mellom fosteret Kristus og Hans Mor viser at Panagia bar Kristus i ni måneders guddommelig kommunion. Ved hennes hensovnelse og hennes legemlige oppstigning til himmelen, levde Panagia Kristi gjenkomst og hennes legemes oppstandelse.

Når vi forstår hvor viktig den Guddommelige Nattverden er må vi også se på forholdet mellom Panagia og Nattverdens Mysterium. Det viktige er at vi, i den guddommelige Eukaristien, har den ære å delta i Kristi Legeme og Blod, men dette skyldes også Panagia, fordi Han mottok dette Legeme fra sin Mor og guddommeliggjorde det. I den forstand sier Hl. Symeon den Nye Teologen at de som deltar i vår Herre Jesu Kristi kjød også deltar i Panagias kjød. Selv antidoron,[2] ifølge én tolkning, er en velsignelse fra vår Panagia. Dette er fordi brødet ofret ved Proskomidien ihukommer Gudfødersken, siden det er fra prosforoen at lammet kommer ut for å ofres og bli forvandlet til Kristi Legeme, og resten av den gis i Panagias minne.

Panagia, mine kjære søsken, er nært knyttet til Kristus, av hvilken grunn ikonografene vanligvis viser henne med Kristus i armene. Derfor er Panagia også knyttet til Kirken, fordi akkurat som Kirken har Kristus som kjerne, så holder også Panagia Kristus i armene. Og akkurat som vi kjenner Kristus gjennom Kirken, så leder Panagia oss til kjærlighet til Kristus. Og akkurat som Kirken ber for vår frelse, ber også Panagia ustanselig for oss.

Vi priser Kristus som er vår Frelser og Velgjører, men vi høylover også Panagia som ble vår glede og gjenopprettelse. Vi overgir oss til hennes guddommelig-moderlige hjerte og hennes menneskekjærlighet mot oss alle. Vi ber og trygler om at hun skal beskytte oss, styrke oss, og gå i forbønn for oss, for alle våre liv, ved vår dødstime, og særlig ved Kristi gjenkomst forferdelige time.

”Allhellige Gudføderske, hjelp oss.”

Oversatt fra: "Θεοτόκος και Εκκλησία"



[1] Panagia betyr ”den Allhellige,” som Jomfru Maria oftest blir kalt på gresk.
[2] Brødet som deles ut etter Den guddommelige liturgi til dem som ikke deltok i Nattverden.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar