mandag 23. september 2013

"Hvordan frelser jeg min sjel?"

av Hl. Theofan Eneboeren

Hvordan kan man svare en som spør: ”Hvordan frelser jeg min sjel?”

Slik: Omvend deg, og finn styrke ved de Hellige Mysteriers kraft, gå rett på Guds forskrifters sti, under veiledningen Kirken gir deg gjennom dens hellige presteskap. Alt dette må gjøres med en sann tro uten tvil.

Hva er tro?

Tro er sann bekjennelse at Gud, som tilbes i Treenigheten, som skapte alt og gir rikelig til alle, frelser de falne, ved makten av Guds Sønns legemlige død på korset, ved Helligåndens nåde i Hans Hellige Kirke. Denne fornyelsens begynnelse, som grunnfestes i dette liv, vil åpenbares i all sin herlighet i den fremtidige verden, på en måte tankene ikke kan forstå eller tungen uttrykke.

Hvor store Dine løfter er, vår Gud!

Hvordan går man på Guds forskrifters sti uten avvikelse?

Dette kan ikke svares med ett ord, for livet er en komplisert sak. Dette er nødvendig:

a)      Omvend deg, og vend deg mot Herren, innrøm dine synder, gråt over dem, med anger i hjertet, og bekjenn dem for din åndelige fader. Sverg i ord og i ditt hjerte foran Guds åsyn at du ikke lenger vil krenke Ham med din synd.

b)      Da, med Gud i tankene og i hjertet, strev for å oppfylle alle pliktene og affærene din plass i livet krever av deg.

c)      I dette arbeidet må du først og fremst beskytte ditt hjerte fra onde tanker og følelser – stolthet, selvros, harme, å dømme andre, hat, sjalusi, forakt, motløshet, avhengighet av gjenstander og mennesker, spredte tanker, engstelse, alle sensuelle lidelser og alt som skiller tankene og hjertet fra Gud.

d)     For å være standhaftig i dette arbeidet, bestem deg på forhånd for ikke å trekke deg tilbake fra det du anser som nødvendig, selv om det betyr død. For å oppnå dette, når du først bestemmer deg for å gjøre dette, ofre ditt liv til Gud så du ikke lenger lever for deg selv, men for Gud alene.

e)      En hjelp for et slikt liv er å ofre sin selvvilje til Gud i all ydmykhet, og ikke å sette sin lit til seg selv; den åndelige arena der dette livet fullføres er tålmodighet og å stå standhaftig i det frelsende liv, og å utholde med glede alt strev og ubehag som hører dette til.

f)       En støtte til tålmodighet er tro, eller sikkerhet om at, når du samarbeider slik med Gud, er du Hans tjener og Han din Hersker, som ser ditt strev, og gleder seg over det og verdsetter deg; håp om at Guds hjelp, som stadig beskytter deg, alltid er beredt og venter på deg, og vil komme over deg når du er i nød, at Gud aldri forlater deg til ditt livs ende, og at Han vil bevare deg som en trofast til Hans forskrifter, blant all fristelse, og vil føre deg gjennom døden til Hans evige Rike; kjærlighet, som tenker dag og natt på vår kjære Gud, som på alle måter strever kun for å gjøre det som gleder Ham, og som unngår alt som krenker Ham i tanke, ord eller gjerning.

g)      Dette livets våpen er: bønn i kirken og hjemme, spesielt innvendig bønn, faste etter ens egen styrke og Kirkenes regler, årvåkenhet, enslighet, fysisk arbeid, stadig syndsbekjennelse, den Hellige Nattverden, å lese Guds Ord og de hellige kirkefedrene, samtaler med gudfryktige mennesker, stadig samtale med ens åndelige far om alt som skjer i vårt innvendig og utvendige liv. Grunnlaget for disse, i mål, tid og sted er visdom, med veiledning fra dem som er erfarne.

h)      Våk over deg selv med frykt. For å gjøre dette, kom i hu enden – døden, dommen, helvete og det himmelske Rike.

Vær oppmerksom på deg selv: bevar et edruelig sinn og et rolig hjerte.

i)        Sett som et siste mål å tenne åndens ild, så den åndelige ilden vil brenne i ditt hjerte og, ved å samle all din styrke, vil begynne å bygge ditt indre menneske og til slutt fortære alle dine synder og lidelsers torner.

Lev ditt liv på denne måten, og med Guds nåde vil du bli frelst.

Oversatt fra: Orthodox Life, Vol. 27., No. 6 (Nov.-Des., 1977), s. 37-38.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Nyere innlegg Eldre innlegg Start