mandag 16. september 2013

Sju ganger om dagen lovsynger jeg Deg

En kortfattet forklaring av Den ortodokse kirkes liturgiske syklus
av f. Kristian Akselberg

Hvis du noen gang har prøvd å ta med deg en bønnebok til Matutin/Orthros eller Vesper har du kanskje oppdaget at det er nesten umulig å følge gudstjenesten i mer enn noen få minutter. Selv de gudstjenestene som forandrer seg minst (Liturgien og Timebønnene) har deler som varierer fra dag til dag, årstid til årstid, noe som kan forvirre en som prøver å følge etter i en bønnebok. En detaljert forklaring av Kirkens Typikon hadde trengt en hel bok, og slike bøker har nå begynt å bli tilgjengelige på engelsk (se The Typikon Decoded og Protheoria of the Biolakes Typikon). Her ønsker jeg kun å gjøre leseren kjent med de forskjellige dagelige gudstjenestene i deres standard form, når og hvorfor de brukes, og de viktigste liturgiske syklusene (daglig, ukelig, månedlig) og bøkene som inneholder dem.

Sju ganger om dagen lovsynger jeg Deg for Dine rettferdige lover – Salme 118:164

Den ortodokse kirke har sju dagelige bønnetider:
  1. Vesper (kl. 17)
  2. Kompletoriet (kl. 18)
  3. Midnattstimen (midnatt)
  4. Matutin/Orthros (tidlig morgen) og Prim (kl. 7)
  5. Ters (kl. 9)
  6. Sekst (kl. 12)
  7. Non (kl. 15).
Kveld og morgen og midt på dagen klager og sukker jeg, og Han skal høre mitt rop – Salme 54:18

De fleste steder blir disse sju vanligvis delt opp i tre grupper:
  1. Non, Vesper og Kompletoriet på kvelden  
  2. Midnattstimen, Orthros og Prim tidlig på morgen
  3. Ters og Sekst midt på dagen.
Dersom Den guddommelige liturgien feires, er det også vanlig å be Ters og Sekst på morgen rett etter Prim.

Horologion/Tsjasoslov på kirkeslavisk

DE DAGLIGE GUDSTJENESTENE

Etter hebraisk/bibelsk regning – ”Og det ble kveld, og det ble morgen, første dag” (1 Mos. 1:1) – er Vesper, bedt ved solnedgang, den liturgiske dagens første gudstjeneste. Den åpner derfor med Salme 103, som høylover Gud som skaper (Herre, hvor mange Dine gjerninger er. Alle har Du gjort med visdom – v. 24). Den fortsetter deretter med tilrøking av kirken mens kveldssalmene – Salme 140 (La min bønn være røkelse for Deg, og mine løftede hender et kveldsoffer), 141, 128 og 116 - synges. Mellom salmenes avsluttende vers synges dagens troparia, korte vers fra Åttetoneboken og Månedsboken (se nedenfor). Mens solen går ned, synger vi hymnen ’O Glade Lys’ (Fos Hilaron), som minner oss om at Kristus er Rettferdighetens Sol. Gudstjenesten fortsetter så med ytterlige kveldsbønner, og Simeons Sang (Nå lar Du Din tjener fare herfra i fred).

På gresk heter Kompletoriet ’Apodeipnon’ som betyr ’etter aftenmåltidet’. På kloster går munkene/nonnene til spisesalen rett etter Vesper (aftenmåltidet, som innebærer bønn og lesninger, er på én måte en fortsettelse av gudstjenesten i kirken), og etter å ha spist går de rett tilbake til kirken for å be Kompletoriet før de så tar kvelden. Blant lekfolk leses derfor Kompletoriet på kvelden før man går til sengs. Siden det er den siste av den vanlige dagens gudstjenester, er det en tid til å reflektere på dagen som gikk. Vi ber Gud om tilgivelse for våre synder (for ikke vet vi om vi kommer til å våkne igjen!), befrielse fra våre åndelige fiender, en fredelig hvile uten forstyrrelser, og at vi blir gitt en ny dag. Vi ber også om Jomfru Marias hjelp og forbønner spesielt ved denne timen, og det er vanlig å lese Akathisthymnen som del av Kompletoriet.

Det store kompletoriet leses kun i Den store fasten. Resten av året leser vi en kortere versjon (Det lille kompletoriet).

Som navnet peker til, burde denne gudstjenesten begynne midt på natten (Midt på natten står jeg opp og priser Deg – Salme 118:62) – i de fleste kloster er det vanlig å begynne en gang mellom kl. 1 og kl. 4. De fleste lekfolk leser den når de står opp om morgen, og ”Morgenbønnene” man finner i de fleste ortodokse bønnebøker er en kortfattet versjon av Midnattstimen. Siden det er den vanlige dagens første gudstjeneste, begynner vi med takkebønner for å ha stått opp fra søvnen og blitt gitt en ny dag. Hovedtemaet i resten av gudstjenesten er årvåkenhet og forventning om Kristi gjenkomst, som best uttrykkes av hymnen ”Se, Brudgommen kommer ved midnatt, og lykkesalig er den Han finner våken” – Men ved midnatt lød et rop: Brudgommen kommer! Gå og møt Ham! (Matt. 25:6).

Matins/Orthros
Etter forventningen om Kristi gjenkomst i Midnattstimen, begynner vi Orthros med De seks salmer (3, 37, 62, 87, 102, 142) som retter tankene mot Dommedagen. Disse følges av lesninger fra Salmenes Bok, synging av en kanon (basert på de ni bibelske odene, som nå synges kun i Den store fasten) til ære for dagens høytid eller helgen, lovprisningssalmene (148-150) og en siste Lovsang. Orthros burde bes tidlig om morgen, før daggry, tiden da vår Herre oppstod fra graven. Dette er grunnen til at oppstandelsen omtales mer i denne gudstjenesten enn noen annen – på søndager leser vi Oppstandelsesevangeliet og synger Oppstandelsestroparia.

Prim bes rett etter Orthros, ved soloppgang. Alle Salmene (5, 89, 100) omtaler morgenen, mens avslutningsbønnen, lik Vesperhymnen, kaller på ”Kristus det sanne Lys som opplyser ethvert menneske som kommer til verden.” Selv om det skyldes helt forståelige praktiske omstendigheter, er det synd at disse gudstjenestene så sjeldent bes til riktig tid (bortsett fra i kloster), siden poenget bak disse bønnene er å knytte vår jordiske tid og himmellegemenes bevegelser med de teologiske virkelighetene de symboliserer.

I Apostlenes Gjerninger blir vi fortalt at det var ved den tredje time (dvs. kl. 9) at Helligånden kom ned over apostlene på pinsedagen (Ap.G. 2). Dette er derfor denne bønnetidens hovedtema. Det er for eksempel derfor vi leser Salme 50 ved denne timen, og ber ”Skap i meg et rent hjerte, Gud, og forny en stødig Ånd inne i meg. Kast meg ikke bort fra Ditt åsyn, og ta ikke fra meg Din Hellige Ånd.” Det var også ved den tredje time at vår Herre ble korsfestet, som vi blir fortalt i Markus 15:25.

I Evangeliet står det skrevet at, mens Herren hang på korset, var det falt et mørke over hele landet fra den sjette time (kl. 12) til den niende time (Matt. 27:45, Markus 15:33, Lukas 23:44). Derfor handler denne gudstjenesten om Herrens korsfestelse.

Typika
Typikagudstjenesten inneholder Den guddommelige liturgiens Salmer og lesninger, og bes når liturgien ikke kan feires (dersom en menighet er uten en prest på en søndag, for eksempel). Den, eller Liturgien, følges vanligvis av dagens første måltid.

Det var ved den niende time (kl. 15) at Kristus ropte ut på korset og døde i kjødet. Det er dette vi minnes når vi ber Non, som er den liturgiske dagens siste gudstjeneste. I Apostlenes Gjerninger leser vi at ”Peter og Johannes gikk en dag opp til tempelet, til ettermiddagsbønnen ved den niende time” (3:1). I samme boken sier Kornelius: ”For fire dager siden fastet jeg helt til denne timen; og ved den niende time var jeg hjemme og ba (10:30).” På strenge fastedager burde det derfor være avhold fra mat og drikke helt til den niende time (selv om få lekfolk faster så strengt som dette i dag). Derved forbinder vi vår egen askese med Herrens lidelse. Siden det er vanlig å be Non rett før Vesper, betyr det at vi faster helt til kveldsmåltidet. Det er også derfor Typikagudstjenesten, som er tilknyttet dagens første måltid, bes etter Non i Den store fasten, i stedet for etter Sekst.



Vi finner alle disse bønnetidene nevnt i lignelsen om arbeiderne i vingården (Matteus 20), der jordeieren går ut, først tidlig om morgen, så ved den tredje time, så den sjette og niende, og til slutt ved den ellevte. Da kvelden kom kalte han dem til seg for å gi dem sin lønn.

Den daglige bønnesyklus lar oss derfor svare Herrens kall til hver mulig tid.

DE LITURGISKE BØKENE

Horologion (Tidebønnsboken) – den daglige syklus
Dette er Kirkens viktigste bønnebok og inneholder alle de daglige gudstjenestenes faste deler, som først og fremst består av Davids Salmer. Du burde se på Tidebønnsboken som den liturgiske syklus’ skjelettstruktur eller grunnlag, som de andre liturgiske bøkene bygger på og utsmykker. Tidebønnsbøker inneholder vanligvis også apolytikia og kontakia for hver dag i året, som betyr at de inneholder alt du trenger til alle gudstjenestene bortsett fra Vesper og Orthros (og Midnattstimen på søndager).

Paraklitiki/Oktoehos (Åttetoneboken) – den ukelige syklus
Denne boken inneholder hymner til hver dag i uken. Hver dag har sitt egen tema: Søndag, dagen Kristus oppstod fra de døde, handler så klart om oppstandelsen; mandag er dedikert til de hellige englene (det er derfor en fastedag for munker og nonner, som lever det ’engleaktige liv’); tirsdag til Hl. Johannes Døperen; onsdag og fredag til Det hellige korset (derfor er disse alltid fastedager); torsdag til De hellige apostlene og Hl. Nikolai; og lørdag, hviledagen, til de hensovnedes minne. Hvis du derfor er til stedet under Vesper på en vanlig lørdagskveld (dvs. søndagens første gudstjeneste) og hører hymner som omtaler oppstandelsen, vet du at disse kommer fra Åttetoneboken.

Det bysantinske musikksystemet tar også i bruk åtte forskjellige modi – dvs. at vi synger hymnene etter åtte forskjellige skalaer eller toner. En forskjellig modus brukes hver uke: vi går fra 1-8 (Modus 1 til Plagal av Modus 4) og så begynner på én igjen. Åttetoneboken har derfor ett sett med hymner for hver modus. Med andre ord, er det 8 sett med søndagshymner, 8 sett med mandagshymner, 8 sett med tirsdagshymner, osv. Så, hvis det i dag er mandag i 3. Tone, synger vi gudstjenestenes faste hymner fra Tidebønnsboken i Tone 3, også mandagshymnene fra Åttetoneboken i samme tone.

Menaion (Månedsboken) – den månedlige syklus
Månedsboken, som kommer i 12 bind – ett for hver måned – inneholder hymnene og lesningene til høytiden eller helgenen som feires på hver dag i måneden. Siden Jul, for eksempel, alltid feires på 25. desember, finner vi julehymnene i desemberbindet av Månedsboken. Siden det hadde blitt litt for mye å ha 8 forskjellige sett med melodier til hver dag i året, brukes bare én tone for hver hymne, og vi synger derfor hymnene fra Månedsboken i deres toner, uansett hvilken tone som ellers blir tatt i bruk den uken. Så selv om vi synger ting fra Tidebønnsboken og Åttetoneboken i den 2. Tone, for eksempel, kan hymnene fra Månedsboken allikevel være i den 1. Tone.

Kirkeåret, lik den jødiske kalenderen, begynner på høsten. September er derfor Månedsbokens første bind – 1. september er kirkeårets første dag, og 31. august dens siste. Ifølge kirkekalenderen, er dette året (01/09/13 til 31/08/14) år 7522.


Forvirret?

Oppsummering: Horologion (Tidebønnsboken) har ting for hver tid på dagen (Orthros, Prim, Kompletoriet, osv.), Paraklitiki (Åttetoneboken) har ting for hver dag i uken (mandag, tirsdag, onsdag, osv.) og i hver tone, mens Menaion (Månedsboken) har ting for hver dag i måneden (1. januar, 7. mars, 15. juli, osv.).

Triodion – Den store fasten
Triodionperioden varer fra Tolleren og Fariseerens søndag, to uker før Den store fasten begynner, til slutten av Helliguken. Så hvis du lurer på hvor du finner alle de vakre hymnene du hører under Brudgomsgudstjenestene, for eksempel, så finner du dem her. I denne perioden erstatter Triodion Åttetoneboken (bortsett fra på søndager, da vi også synger oppstandelseshymnene), og brukes på samme måte, selv om gudstjenestenes struktur endrer seg litt i Den store fasten.

Pentekostarion – Påsketid
Pentikostarionperioden begynner med Oppstandelsesgudstjenesten på Påskesøndag og varer til Allhelgenssøndag, to uker etter Pinse. Den brukes på samme måte som Triodion.

Psalterion (Salmenes Bok)
Dette er rett og slett Davids 150 Salmer som man finner i alle Bibler, men arrangert til liturgisk bruk. Salmene deles i 20 kathismata, eller seter (ja, man skal faktisk sitte når disse leses!). To kathismata leses under Orthros, mens én kathisma leses under Vesper. På den måten leses hele Salmenes Bok én gang i uken. I Den store fasten er dette doblet, og Salmenes Bok leses to ganger i uken. Hver kathisma deles videre i tre, og hver del skilles av et trefoldig Halleluja, noe som gir leseren en sjanse til å puste og passer på at forsamlingen lytter ved å få dem på beina i en kort stund.

Hieratikon
Dette er prestens gudstjenestebok, som inneholder blant annet Liturgiens stille bønner og ekteniene (”I fred, la oss be til Herren,” osv.), noe man vanligvis ikke finner i de andre bøkene, siden disse brukes av leserne og sangerne som ikke har noe behov for å ha prestens bønner.

Typikon
Typikon er en slags liturgisk bruksanvisning. Siden gudstjenestenes struktur og måten de er satt sammen på styres av ting som hva slags høytid som feires, er Typikon boken som forklarer nøyaktig hvordan hver gudstjeneste burde sammensettes – dvs. hvilken del som skal leses fra hvilken bok, og når.

3 kommentarer:

  1. Ola Døhl12. mars 2014 kl. 13.22

    Et spørsmål: Finnes disse tekstene på norsk??? Og i såfall hvor far man tak i dem?

    Ola

    SvarSlett
  2. Miklagard12. mars 2014 kl. 14.35

    Hei Ola,

    Tidebønnsboken / Horologion finner du på norsk. Den kan kjøpes her: http://www.lulu.com/shop/kristian-akselberg/ortodoks-tideb%C3%B8nnsbok/paperback/product-21318794.html

    Fr. Johannes Johansens bøker inneholder forskjellige utdrag fra Oktoehos og Menaion til søndager og høytider. Jeg tror det er det nærmeste du kommer for øyeblikket.

    Detaljer finner du her http://www.norsk-ortodoks.com/2013/06/liturgiske-bker-pa-norsk.html

    Se også "Liturgiske Tekster" på innholdsiden her: http://www.norsk-ortodoks.com/2014/02/innhold.html

    SvarSlett
  3. Ola Døhl12. mars 2014 kl. 17.45

    Takk skal du ha Miklagard.. Jeg skal se nærmere på dette :)

    SvarSlett
Legg til kommentar
Last inn mer ...