lørdag 9. november 2013

Den ortodokse kirke er...

Den ortodokse kirke er….

Kristen
Vi tror på inkarnasjonen og at Jesus Kristus er Den levende Guds Sønn, og at Jesus faktisk er Gud blitt menneske. Han er alle menneskers Frelser, og kun ved et personlig forhold til Ham kan vi finne Gud.

Ortodoks
Det greske ordet ’ortodoksi’ (ορθοδοξία) kommer fra to ord: Orthos (ορθός), riktig eller sann; og doksa (δόξα), som betyr både ære eller tilbedelse, og lære eller mening. Dette ordet, riktig-ære eller sann-tro ble brukt i oldtiden for å skille mellom Kirkens sanne tro og heretikernes vranglære. I dag utgjør over 250 millioner troende over hele verden den ”éne, hellige, katolske og apostoliske Kirke”. Alle bekjenner de ortodoksien som apostlenes sanne lære.

Ortodoksien blir ofte kalt Østlig eller Bysantinsk, med sitt historiske senter i østlige (greske) Konstantinopel, i motsetning til vestlige (latinske) Roma som brøt med resten av Kirken i Det store skisma i 1054 (og ble det vi i dag kjenner som den romersk-katolske kirke). Av samme grunn kalles den også ofte ”Den greske kirke.” Når ordet gresk brukes med hensyn til Kirken har det ingen nasjonal eller etnisk betydning, men er et synonym for ”østlig” eller ”bysantinsk”.

Basert på Den hellige skrift
Kirken tror at Bibelen er den hellige og guddommelige inspirerte åpenbaringen om Gud i menneskenes historie. Den ortodokse tro og tilbedelse har sine røtter i Skriften. Det er ingen gudstjeneste i Den ortodokse kirke som ikke inneholder bibellesninger fra både de gamle og nye Testamenter.

Det nye testaments kilde ligger ikke kun i apostlene. Kristus selv er Den gode lærer, og Han er Guds Ord. Kirkens lære er legemliggjort i Kristi liv. Jesus selv etterlot ingen skrifter. Det Han gav oss var Hans liv, og en livsstil som kun kaltes ”Veien.” Han grunnla også en Kirke ledet av apostler, og opprettet en ny Pakt, seglet av Hans siste og mest dyrebare gave, Den hellige ånd. Helligånden taler gjennom ordet, men er levende og aktiv i Kristi etterfølgere; Kirken.

Trinitarisk
Helligånden er Gud, akkurat som Jesus Kristus er Gud. Begge leder oss til Faderen, som er sann Gud. Men allikevel er det kun én Gud. Vesenenig, men tre personer; Fader, Sønn og Hellig Ånd, Den hellige treenighet. Alle tre er evige, uopprinnelige, og like. Ortodokse tror Treenighetens mysterium er høyere enn begrenset menneskelig forståelse.

Tradisjonell
De tidlige kristne hadde kun begrenset tilgang til Bibler før boktrykkerkunsten ble oppfunnet i 1493. Grunnlaget til deres enhet og tro i århundrene før Bibler var tilgjengelige var den muntlige tradisjon. Tradisjon er ”Veien”, basert på Kristi lære, og overlevert av apostlene og deres etterkommere. Ortodoksien holder fast ved denne tradisjonelle ”Veien”. Skriften er ikke åpen for individuell tolkning. Skriften er en del av Kirkens hellige Tradisjon, og derfor må Skriften tolkes innenfor denne dynamiske og levende Tradisjonen.

Hellig
Gjennom tidene har Kirken vært velsignet av en overflod av hellige. Helgenene er et strålende eksempel på livet i Kristus og Helligåndens kraft. De viderefører Kristi tjeneste ved deres liv, bønner og selvofring.

Jesus lærte apostlene ikke bare med ord, men med gjerning. Kristendommen er en tro som setter gjerninger før ord. Åndelighet er en tilstand, ikke en forkynnelse. Jesus sa selv at, ”Den som tror på Meg, skal også gjøre de gjerninger Jeg gjør, ja, enda større gjerninger…” Den ortodokse tro er rik med helgener, hellige tradisjoner, mirakler og mystisk dybde, som gjør ortodoksien levende og virkelig.

Katolsk
Kirkens universale enhet er en viktig del av Kristi Kirke. Denne enheten kalles ’katolskhet’. Symbolet av denne enheten er ”Kommunionen” av de millioner av ortodokse troende rundt i verden, og deres felles trosbekjennelse som kalles Den nikenske trosbekjennelse. Denne trosbekjennelsen er kristendommens eldste, og var universal blant kristne helt til Det store skisma i det 11. århundre mellom Roma og Østen. Den leses fortsatt i den ortodokse Guddommelige Liturgi (Eukaristi) i dens opprinnelige form, uten tillegg eller endringer.

Den opprinnelige pinsebevegelse
Ortodoksien har vært til siden Pinsedagen, og alle vanlige leksikon vil bekrefte dette. Gjennom århundrene har den samme lære, de samme prinsipp, den samme tro og den samme enhet i Kristus blitt bevart. Den ortodokse kirkes hierarki (biskopene) kan spore sin suksesjon helt tilbake til Kristus og apostlene, i en ubrutt rekke som kalles ’apostolisk suksesjon’.

Mystisk
Han er ikke de dødes Gud, men de levendes; dette lærer oss at selv ikke døden kan skille trofaste kristne fra hverandre. De ortodokse holder fast ved at de hellige er tilstede ved gudstjenestene, og fyller derfor sine kirker med ikoner (bilder) av forskjellige helgener. Hele Kirken, fra fortid og nåtid er forent i Kristus ved Helligånden. Dens medlemmer er Kristi 2000 år gamle familie, og de ortodokse kysser ikonene med kjærlighet til ære (ikke tilbedelse!) for Hans hellige, som avbildes på ikonene.

Ortodoks tilbedelse er mystisk, og forener både de levende og de døde; det åndelige med det fysiske, ved Guds nåde. Etter Herrens bud fortsetter vi de hellige sakramentene: Nattverden, salving, ordinasjon, skriftemålet, ekteskapet, krismering og dåp.

Født på ny
Alle ortodokse kristne er døpt ved tre neddyppinger i Faderens, Sønnens og Helligåndens navn. Denne mystiske innledningen til Oppstandelsen er et skriftlig bud om å bli født på ny, og er universal kristen praksis.

Oppstandelsens Kirke
I ortodoksien åpenbares det evige liv i Oppstandelseshandlingen. Det er Guds gamle pakt å gi frelse fra synd og død, og gjenopprette paradis for Hans troende. Ortodoksien forkynner alles oppstandelse før dommedagen, og begynnelsen av den nye tid når Herren kommer igjen.

Historisk
Mens Kirken venter på den fremtidige foreningen med Kristus, kan det også se tilbake på årtusener av vekst i Herren. Ortodoksien har sine røtter i historien, og forkynner sin ubrutte etterkomst fra Den apostoliske Kirke.

Liturgisk
Ortodoksien er en levende tradisjon best uttrykt i dens liturgiske tilbedelse. Oldtidlige tradisjoner og dyp symbolikk som går tilbake til apostoliske og hebraiske tider forener verdslige offer med guddommelig nåde. Symboler og ritualer er et rørende vitne og rike undervisningsmidler. Med bønner, ikoner, røkelse, hymner, svar, Bibellesninger, prekener, og gjenopplevelse av bibelske hendelser, tar Kirken i bruke alle våre sanser som en vei til det åndelige. Hele personen; kropp, tanker og sjel, deltar i tilbedelse som en del av Guds Rike.

”…Den som spiser Mitt kjød og drikker Mitt blod, har evig liv, og Jeg skal reise ham opp på en siste dag” (Joh. 6.54). Sentralt i Kirkens liturgiske liv er Eukaristien (som betyr ”takk” på gresk) eller Nattverden. Ortodokse tror at det virkelig er Jesu Kristi legeme og blod, og alle døpte ortodokse kristne må delta til frelse, som Jesus pålegger oss. For ortodokse kristne, er Jesus Kristus Gud, Han er virkelig, Han er alltid til stede. Hans bud er nødvendige, og Hans miskunn er stor. Han krever at vi har kjærlighet, ydmykhet og tro, når Han kaller oss til en livsstil der vi vokser i Hans guddommelige kjærlighet, innenfor Hans evige Kirke.



Basert på: "We Believe the Greek Orthodox Church is..."

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Nyere innlegg Eldre innlegg Start