fredag 25. desember 2015

Skismatikere bruker stjålet ortodoks kirke på Nord-Kypros

Kyrenia 12. mai 2015


Skismatikere i Nord-Kypros prøver å utnytte russiske turister og pilegrimers religiøse sentimenter. En mann ordinert av den såkalte «patriark» Filaret (Denisenko), leder for den skismatiske ukrainske kirke, har nylig begynt å holde gudstjenester i en ortodokse kirke i byen Kyrenia (Girne, på tyrkisk) i den nordre tyrkisk-okkuperte delen av øya, heter det ifølge den hviterussiske siden Slovo.by.

Ved sine gudstjenester, eller riktigere sagt, teaterstykker, prøver denne presten å tiltrekke seg russisktalende turister og fremvise de tyrkiske styresmaktenes toleranse i den nordre delen av Kypros. Men denne «toleransen» er en løgn.

Mer enn 500 kirker i den okkuperte delen av Kypros har enten blitt ødelagt eller skjendet. Metropolitt Jesaja av Tamassos og Orinis (Den ortodokse kirke av Kypros) sier at opprettelsen av et kirkesamfunn under en representant for et pseudo-patriarkat i et av Kypros’ travle turistsentre ikke kan kalles annet enn vanære.

«De har oppført seg på en veldig slu måte,» sa den kypriotiske biskopen. «Hvorfor har ikke de [tyrkiske styresmaktene] invitert en ordentlig, kanonisk prest? Dette gjorde de med vilje. Sakramentene fremført av denne ‘presten’ er ikke gyldige. Dette er ikke noe mer enn teaterskuespill.» 

onsdag 23. desember 2015

Forfølgelse av ortodokse i Ukraina

Til Hans Hellighet Kirill, Patriark av Moskva og Hele Rus

Hans Hellighet Irinej, Patriark av Serbia

Deres Hellighet,

Kjære bror og concelebrant i Herren:

Med dyp bekymring og stor angst hører vi igjen og igjen om rettighetsbrudd og diskriminering mot Den ortodokse kirke i Ukrainas troende.

Vi er særlig bekymret på grunn av den stadige kapringen av ortodokse kirker av lokale pseudo-ortodokse skismatikere og radikalnasjonalister.

Med medfølelse og bønn følger Den serbisk-ortodokse kirke utviklingen av konflikten i landsbyen Ptitsja i Rovno området, der våre trosfeller har blitt ofre for pogromer og vold; der ortodokse prester blir banket opp av uhindrede fascistiske militante; der svake eldre og kvinner har blitt innlåst i sin egne kirke for flere dager nå uten vann eller mat, selv uten nødvendig sykehjelp.

Like bekymrende er det nylige forsøket på å kapre Kievgrottenes Lavra fra den kanoniske Kirke, slik det heter i pressen. Kievgrottenes Lavra og Potsjayev-lavraen er viktige helligsteder for hele den ortodokse verden, og vi har med indignasjon lært om planer til å overgi dem til skismatikere som ikke anerkjennes av noen av de hellige ortodokse Kirkene.

Av deres frukter skal dere kjenne dem (Matt. 7:16). Ondskap kan kle seg ut i troens kledning, lys og sannhet, men dens frukt –falskhet, splittelse og hat av ens neste – vil alltid avdekke den. Skismatikere fra det såkalte ‘Kiev-patriarkatet’ har i lang tid blitt forsaket av ortodokse Kirker og refererer til ortodoksien kun ved navn. Og deres forakt for kristen moralitet og deres vilje til å hate, lyve og utøse blod er bevis på dette.

Vi ber at Herren må styrke Deres Salighet og Den hellige ukrainske ortodokse kirke i bekjennelse av Kristus og gi dere styrke til å motstå volden og hatet med kjærlighet og tålmod i Kristus!

Må Guds velsignelse komme over deg,

+ Irinej

tirsdag 22. desember 2015

Misjon er i vår Kirkes DNA!

Ordinasjonstale av Hans Salighet Theodor II,
Pave og Patriark av Alexandria og Hele Afrika,
til den nyordinerte biskopen av Kisumu og Vest-Kenya,
Hans Nåde Athanasios.

Hl. Nikolai katedral, Kairo, Egypt
06/12/2015



Deres Nåde, Biskop Athanasios av Kisumu og Vest-Kenya, vår kjære bror i Herren:

«Må dere styrkes med all styrke etter Hans herlighets kraft til all tålmodighet og langmodighet, så dere med glede takker Faderen, som gjorde oss skikkede til å få del i de helliges arvelodd i lyset» (Kol. 1:11-12)

Misjonens tid «har sannelig kommet» i Kenyas utbredte og store land. Tidens fylde har kommet, såtiden har kommet og høstetiden har kommet. I denne hellige stund, din ordinasjon som biskop, ønsker jeg å stå ved din side som din far og i en ånd av kjærlighet og rådgiving, for å veve inn i dine tanker mine forventninger og min visjon for deg, min kjære sønn f. Athanasios.

Først vil jeg si til deg at vår Kirkes teologi ikke bare produseres ved universitetspulter og lesesalene i teologiske fakulteter. Vår Kirkes teologi er ikke en dobbelthodet teologi. Den er ikke akademisk. Den begynner og ender ikke i bibliotek og universitetslaboratorier. Vår Kirkes teologi begynner ved Det hellige alteret! Dette er det store Teologiske Bord der den ene teologi har sitt opphav – det uplettede Lammets teologi. På Det hellige alteret ligger offerlammet. Det er den ufortærte Kristus som brytes og deles. Han er «hele Kirkens» sentrum. Han er den lysende styrke, helligdommens kilde, fra Hvilken hele skapelsen, styrket både i forstand og intellekt, oppsender evig lovsang.

Venstre: Pave Theodor II av Alexandria. Høyre: Biskop Athanasios av Kisumu

Derfor kan vår ortodokse tro aldri bli protestantisk! Fordi Kristus står i midten av den. Den korsfestede Kristus! Den evige som fór opp til himmelen i herlighet. Han som alltid står oss bi. Dette er de ortodokses tro, våre Fedres tro! Det er en tro som ikke kan privatiseres. Det er en tro som ikke nedskrives i en privat avtale eller notarialforretning.

Kirkens kontrakt er Herrens Kors og Hans blod er underskriften. Og nå som jeg har sagt hva den ortodokse teologi og vår tro er, vil jeg fortelle deg om dens misjonsvei! Misjonen som i senere tid også kalles misjonsarbeid, er i vår Kirkes DNA. Det er dens natur. Det er dens naturlige vei. Det er dens Livs liv.

Med forsiktige men kraftige steg beveger den seg til dem som er utenfor, til møte med andre, de som har en annen tro, som er annerledes, fremmede, for å gjøre dem til brødre i Kristus. Ikke en tilhenger! Ikke for å gjøre dem Hans personlige eiendom! Ikke en som klapper! Men heller til en Kristi bror og venn, de unges evige venn, samt mennesker av hver alder. I kenyanernes land har misjonsarbeidet i dag blitt noe stort. Førstegrøden har blomstret!

Det første grunnlaget har blitt lagt, og det første nødvendige for å bringe Evangeliet til sjeler som hungrer etter en uselvisk og sann ortodoksi har også blitt skapt. Det er dette du behøver å påkreve og lære, ikke bare med dine ord, men i ditt liv og levnet. Misjonsarbeid reklameres ikke for ved fotografier og elektronisk media. Dette er ikke alltid misjonsarbeid. Du gjør misjonsarbeid med dine hjerteslag, når du føler andres smerte. Når hjertet fryder seg «med dem som fryder seg og gråter med dem som gråter.» Når du kneder troens deig og du gjør det til et kjærlighetsoffer med Korset og Døden, og du dør og står opp hver dag, hver time, hvert minutt.

Venstre: Erkebiskop Makarios av Kenya. Høyre: Biskop Neofytos av Nitria

Min bror, f. Athanasios. I denne hellige time, hold fast til mine hjertelige og faderlige ord i ditt hjerte, og gå frem med lydhørhet i Herrens vilje. Med lydhørhet til Alexandrias Trone og dens Pave som kalte deg. Her fra det patriarkale Sete vil jeg med interesse følge de stegene du tar og din apostoliske innsats. Bispedømmet gitt deg er ikke fremmed for deg. Du er kjød fra dine kenyanske brødres kjød. Elsk dem enda høyere som deres biskop og fader.

Lær dem å elske Kristi navn over alt annet. Lær dem om Evangelisten Markus. La dem føle at de er barn til et herlig patriarkat, Alexandria og Hele Afrika, som er fult bevisst på kjærlighetens betydning. I århundre har det strevd for å gjøre denne kjærligheten til en være- og levemåte. I din personlige Pinse, dagen du ordineres til biskop, er hele skaren av Alexandrias hellige på usynlig vis samlet med alle oss som kom hit for å feire med deg: våre store hierarker og universale lærere, de hellige ørkenfedrene fra Thebaid. Spesielt til stede, er Hl. Nikolas som feirer sin festdag i dag og Hl. Nektarios av Pentapolis som ved dette hellige alteret ble ordinert til biskop.



Jeg ber at den miskunnelige Gud må gi deg på din hierarkiske reise disse hellige hierarkenes overbærenhet, visdom og miskunnelige hjerte, de hellige ørkenfedrenes enkelhet, tålmod og ydmykhet. Vit at min faderlige kjærlighet vil alltid være hos deg, ved deg, samt kjærligheten og bønnene til de hellige hierarkene som valgte deg, i hvert steg av din hierarkiske reise. I denne verden som stadig blir mer umenneskelig, bli du en forkynner av håp i den miskunnelige Gud. Som kristne har vi et privilegium av å være glade mennesker. Vår Herre, rett etter Hans oppstandelse, sa selv som sine første ord «Fryd dere.» Det triste og desperate mennesket er høyt urettferdig foran Gud. Som misjonærer er vi forpliktet til å gå frem med glede der det ikke er noen sti, fordi vi åpner veien mens vi går frem, og inspirerer våre brødre og søstre om at Gud gir løsninger der menneskelig forstand og ferdighet stopper opp.

Kun på denne måten vil vi åpenbare det sanne menneskelige ansikt, som aldri er forutsigbart. I vårt møte med det andre, burde vi aldri være redde, men burde fryde oss i muligheten av å finne et møtepunkt mellom oss og noen andre, noen annerledes, på mange nivå, fordi den åndelige verden er foruten monotoni og kjedsomhet. Og enhet i Kristus frykter ikke mangfold, men gir det heller betydning og beriker det. Det er denne inspirasjonen det moderne mennesket trenger og dette er det største bidraget vår Kirke bringer til vår tids vanskelige virkelighet.

Min bror Athanasios, Gå i fred! «Og derved vil du frelse deg selv og dem som hører deg!» Må Gud gi mye styrke til ditt hierarkis veldige tjeneste.

fredag 18. desember 2015

Julehilsen fra Den Økumeniske Patriark 2015


+ BARTHOLOMEOS
Ved Guds nåde
Erkebiskop av Konstantinopel, det Nye Roma, og Økumenisk Patriark
Til Kirkens fylde
Nåde, miskunn og fred fra den nyfødte Frelseren Kristus i Bethlehem


Kjære brødre og søstre i Herren,

Atter en gang omfavnes verden av den hellige Julenattens sødme. Midt oppi menneskelig vanskeligheter og lidelse, krise og utfordringer, grådighet og hat, uro og fortvilelse, viser den guddommelige inkarnasjonens mysterium den samme sjarmen, som en synlig og stadig aktuell virkelighet, og formaner «verdens beboere til å lære oppriktighet» (Jes. 26, 9), for «i dag er vår Frelser født» (Lk. 2, 11).

Men i våre dager tenker dessverre mange mennesker slik som Herodes, den lovløse barnemorderen, og tilintetgjør sine medmennesker på mangfoldige vis. Når Herodes’ selvopptatthet forvrengte hans forstand som en jordisk hersker, følte han seg truet av et uskyldig Barns fødsel. Herodes valgte derfor Barnets tilintetgjørelse som den mest passende måten å beskytte sin jordiske makt på.

For å unnslippe hans morderske hensikter, ble Spedbarnet Jesus, Den som englene omtalte, tvunget til å flykte til Egypt, og ble (slik det heter på dagens språk) en «politisk flyktning», sammen med Maria, Hans allhellige Moder og Gudføderske, samt den rettferdige Josef.

I våre dager, som betraktes som en tid med fremgang, tvinges mange barn til å flykte som flyktninger med deres foreldre for å berge sine liv, som trues av forskjellige fiender. Dette er sannelig en skam for hele menneskeslekten.

Av den grunn, på feiringen av Barnet Jesu, vår sanne Befrier og Frelsers fødsel, erklærer vi fra den høyhellige apostoliske, patriarkale og økumeniske Trone at hvert samfunn må garantere barnas trygge utvikling og respektere deres rett til liv, utdannelse og vanlig oppvekst, som kan forsikres ved deres næring og utvikling i sammenhengen til den tradisjonelle familie, basert på prinsipper av kjærlighet, medlidenhet, fred og solidaritet, som er gaver gitt oss i dag av den menneskevordne Herre.
Den nyfødte Frelseren inviterer alle til å motta dette frelsesbudet for alle folk. Det er sant at, gjennom menneskehistoriens lange gang, har folk opplevd mange migreringer og bosettelser. Men vi hadde håpt, etter to verdens kriger, samt talløse fredserklæringer fra kirken og politiske ledere og institusjoner, at moderne samfunn ville være i stand til å forsikre fredelig sameksistens blant folk i sine egne land. Dessverre har hendelser vist det motsatte og knust våre håp, fordi store folkemengder tvinges i dag til å sette ut på en bitter vei for å unnslippe tilintetgjørelse.

Denne stadig økende situasjonen, med stadig større flyktningebølger, gir et større ansvar til dem av oss som fortsatt velsignes med et liv i fred og noe form for behag, for ikke å forbli ufølsomme ovenfor våre medmenneskers daglige drama. I stedet kalles vi til å uttrykke vår praktiske solidaritet og kjærlighet, og vet at hvert kjærlig tegn vi viser dem er tilknyttet den nyfødte og menneskevordne Guds Sønn, som kom til verden verken som konge eller hersker, verken tyrann eller aristokrat, men heller som et nakent og forsvarsløst Spedbarn i en liten stall, hjemløs som så mange tusener av mennesker i denne stund, og tvunget fra sine tidligste år til å flytte til et fjernt land for å overleve Herodes’ hat. Det uskyldige blodet til dagens flyktningbarn renner i dag ned på jorden og inn i sjøen, mens Herodes’ usikre sjel «bærer skylden.»

Dette guddommelige Spedbarnet, født i Bethlehem og flyktet til Egypt, er en sann beskytter for dagens flyktninger, som forfølges av moderne Heroder. Dette Barnet Jesus, vår Gud, «ble svak for de svake» (1 Kor. 9, 22), og på hver måte ble lik oss som er svake, slitne og utsatt som flyktninger. Vår støtte og hjelp til de forfulgte og hjemløse, uansett rase, etnisitet og religion, likner de dyrebare gaver brakt til den nyfødte Herren av vismennene, lik de uvurderlige skattene «gull, røkelse og myrra» (Matt. 2, 11), en ufordervelig og permanent åndelig rikdom som forblir ufordervet til evighetene og venter oss i himmelriket.

La hver og en av oss ofre hva vi kan til våre flyktningbrødre- og søstre, i hvem vi ser Jesu Kristi person. La oss ofre til det lille Barnet Kristus født i Bethlehem, dyrebare gaver av kjærlighet, ofring og medlidenhet. Og la oss tilbe Ham med englene, vismennene og hyrdene, mens vi roper, «Ære være Gud i det høyeste, og fred på jord blant mennesker av god vilje» (Lk. 2, 14), sammen med alle de hellige.

Må flyktningbarnet Jesu nåde og rikelige miskunn være med dere alle!

Julen 2015


Deres stadige forbeder foran Gud

onsdag 16. desember 2015

Julehilsen fra Erkebiskopen av Storbritannia 2015


Kjære søsken og Herrens elskede,

Atter har Julen kommet for igjen å tenne menneskenes sjeler, og fornye gleden og håpet opplevd av vismennene og hyrdene den hellige natten da Gudmennesket Kristus ble født i Bethlehem i Juda for over 2000 år siden. Atter hører vi englenes hymne, «ære være Gud i det høyeste og fred på jord og god vilje blant menneskene» (Lk. 2, 14), som profetisk erklærer den Nye Tidsalder innført av Gudmennesket Kristus for menneskeslektens skyld. Den tilbedende og beende Kirken, alltid trofast til Julens budskap, fortsetter å feire Den guddommelige fødsels mysterium, og synger, «I hemmelighet ble Du født i grotten, men himmelen talte ved en stjerne og forkynte Deg for alle, o Frelser. Og den førte til Deg vismennene, som tilba Deg med tro; forbarm Deg over dem og over oss» (Vesper-troparion til Julen).

Det er med god grunn at vi Kristne har fortsatt å forherlige uten stans Ham som er Årsaken til folkeslagenes glede og forventning, for «i disse siste dager har Han talt til oss ved sin Sønn, som Han har innsatt som arving over alle ting» (Heb. 1, 2-3). Derfor, «la himlene og jorden i dag fryde seg i profeti, la engler og oss mennesker feire en åndelig fest, for Gud har vist seg i kjødet» (Julesalme fra Det store kompletorium).

La oss derfor, kjære søsken og fedre, kaste fra oss all den sorg som rammer oss som enkeltpersoner og som samfunn. La oss se forbi det usmakelige synet vi utsettes for daglig på fjernsynet, nettet og i avisene. La oss ikke glemme at Kristus kom til verden for både gode og onde mennesker, som vi møter langs veien vi går hver dag. La oss be om at fred og rettferd vil seire blant menneskeligheten. La forsoning komme til alle krigende i Midtøsten og andre steder i verden, slik at Guds vilje seirer i våre liv.

Verdig og rett det er å ihukomme også vår Herskerinne Guds Føderske og Moder, som «full av nåde, fant rikelig med rom for å romme den ubegrensede natur, og ved hvilken Gud og kjød samarbeidet i et usigelig møte» (Hl. Johannes Chrysostomos, T10, pg.946). På et vidunderlig men allikevel menneskelig vis, samarbeidet den all-hellige Jomfruen med Guds evige frelsesplan for verden, og med den rettferdige Josef, reiste hun fra Nasaret til Bethlehem, og derfra fortsatte langs den bitre veien til eksil i Egypt.

Julen gir oss en strålende mulighet til å dyrke det guddommelige Barnets dyder: enkelhet, ydmykhet, selvofring, selvfornektelse og å dele våre eiendeler med de fattige, de syke, de farløse, enker, fanger, fremmede, hjemløse og alle som lider på grunn av samfunnets og menneskers hjerteløshet. Kun derved er vi sannelig og virkelig i stand til å fryde oss i disse hellige dager, der vi minnes Gudmennesket Kristi jordiske tilsyn blant oss. La oss be Ham om alltid å forbli hos oss, slik at Han opplyser oss i våre sorger og helbreder våre legemlige og sjelelige sår. La oss ta tilflukt i våre kirker, der vi kan feire som Gudmennesket Kristi sanne barn, og la oss der delta i de uplettede Mysterier til syndenes forlatelse og evig liv. Det er med slike hellige tanker og forventninger, at jeg taler til dere alle. Jeg ønsker dere alle en velsignet og fredelig Jul. Må den nyfødte Kristus besøke og velsigne dere i deres hjem. Må Han hellige deres sjeler og legemer, og må Han gi dere den glede og fred vi deler med alle fromme ortodokse kristne som har levd gjennom århundrene, og som har bevart Mysteriet til «Rettferdighetens åndelige Sol», Jesu Kristi fødsel, for å kunne overrekke det til oss som en dyrebar og hellig arv, til Hans ære i evighetenes evigheter. Amen.

Julen 2015

Gregorios, Erkebiskop av Thyateira og Storbritannia


mandag 30. november 2015

Bien og fluen

av Hl. Paisios av Det hellige fjell Athos

Jeg kjenner fra erfaringen at i dette livet er mennesker delt inn i to kategorier. En tredje kategori eksisterer ikke; enten tilhører man den ene eller den andre kategorien. Den første kategorien mennesker er å ligne med fluen. En av hovedegenskapene til en flue er at den er tiltrukket av møkk. For eksempel, hvis man ser en flue som flyr inn i en hage som er full av vakre blomster med de herligste lukter, vil fluen ignorere dem, men heller oppsøke en eller annen haug med møkk den finner på bakken. Fluen vil rote rundt i møkka og føle seg komfortabel med den dårlige lukten. Hvis fluen kunne snakke, og du spurte den om å vise deg en rose i den vakre hagen, ville den si: «Jeg vet ikke engang hvordan en rose ser ut! Jeg vet bare hvor jeg skal finne avfall, søppel og møkk.» Mennesker som hører til denne kategorien er opplært i å tenke negativt, og ser derfor alltid de dårlige tingene i livet, mens de ignorerer og motstår nærværet av Det gode.

Den andre kategorien mennesker er å ligne med bien. Hovedegenskapen til en bie er at den alltid er på utkikk etter noe søtt og godt å sitte på. Hvis en bie kommer inn i et rom som er fullt av møkk, men det er en liten bit av noe søtt i et hjørne, så vil den fly dit og sette seg på det som er søtt. Hvis vi på samme vis spør bien om å vise oss hvor møkka er, så vil den svare: «Jeg vet ikke. Jeg kan bare si deg hvor det finnes blomster, søtsaker, honning og sukker.» Den kjenner bare de gode tingene i livet, og er uvitende om alt det onde. Dette er den andre kategorien mennesker, de som har en positiv måte å tenke på og som derved ser det gode i alle ting. De forsøker alltid å dekke over ondskap for å beskytte sine medmennesker. Helt motsatt vil de som tilhører den første kategorien alltid forsøke å lete opp ondskapen og bringe den til overflaten. 

Derfor, når noen kommer til meg, og begynner å komme med beskyldninger om andre mennesker slik at jeg kommer i en vanskelig situasjon, vil jeg alltid fortelle historien ovenfor som et eksempel. Så ber jeg dem ta et valg på hvilken kategori de ønsker å være en del av, så de kan finne mennesker av samme kategori å omgås med. 

Oversettelse: Johannes H. Solberg

tirsdag 17. november 2015

55 maksimer av f. Thomas Hopko


1. Ver alltid med Kristus og stol på Gud i alle ting.
2. Be slik du kan, ikkje slik du trur du må.
3. Ha ein gjennomførbar bøneregel som du disiplinerer deg til å gjennomføra.
4. Sei Fadervår fleire gonger for dagen.
5. Gjenta ei kort bøn når tankane dine ikkje er opptekne.
6. Bøy deg til marka nokre gonger når du ber.
7. Et sunn mat i moderasjon og fast på fastedagar.
8. Praktiser å vera stille, både innvendig og utvendig.
9. Sit i stille i mellom 20 til 30 minutt kvar dag.
10. Utfør nestekjærlege gjerningar i løyndom.
11. Gå regelmessig til gudstenester.
12. Gå regelmessig til skrifte og ta del i den heilage nattverden.
13. Ikkje gå i dialog med uvelkomne tankar og kjensler.  
14. Legg regelmessig alle dine tankar og kjensler fram for ein person du stolar på.
15. Les den heilage skrifta regelmessig.
16. Les gode bøker, litt om gongen.
17. Ha fellesskap med helgenane.
18. Ver ein vanleg person, ver ein av menneskeslekta.
19. Ver høfleg mot alle, i første rekkje mot familiemedlemmer.
20. Hald det reint og ha orden i heimen din.
21. Ha ein sunn og helsebringande hobby.
22. Tren regelmessig.
23. Ta ein dag om gongen, ta ein ting om gongen. 
24. Ver fullstendig ærleg, først og framst med deg sjølv.
25. Ver trufast i det små.
26. Gjer arbeidet ditt, og gløym det så.
27. Gjer det vanskelegaste og mest smertefulle først.
28. Sjå røyndomen i augo.
29. Ver takksam.
30. Ha godt humør.
31. Ver enkel, gøymt, stille og liten.
32. Ikkje søk merksemd.
33. Lytt når folk snakkar til deg.
34. Ver vaken og merksam, fullt ut nærverande der du er.
35. Ikkje tenk eller snakk om noko meir enn naudsynt.
36. Snakk enkelt, klart, fast og direkte.
37. Flykt frå fantasiar og overanalysering.
38. Flykt frå det kjødelege, seksuelle så snart det dukkar opp.
39. Ikkje klag, surmul, muml eller syt.
40. Ikkje søk etter at nokon skal rosa deg, eller synast synd på deg.
41. Samanlikn deg ikkje med nokon.
42. Døm ingen for noko.
43. Prøv ikkje å overtyda nokon om noko.
44. Ikkje forsvar eller rettferdiggjer deg sjølv.
45. Ver definert og bunden av Gud, ikkje av folk.
46. Ta imot kritikk med mild aksept og undersøk kritikken grundig.
47. Gje råd berre når du blir spurt eller når det er di plikt.
48. Gjer ingenting for andre som dei kan og bør gjera sjølve.
49. Ha eit dagleg tidsskjema over aktivitetar for å unngå det tilfeldige.
50. Vis miskunn både mot deg sjølv og andre.
51. Forvent ikkje anna enn å bli kraftig freista heilt til siste andedrag.
52. Fokuser utelukkaande på Gud og på lyset, og aldri på mørket, freistingar eller synd.
53. Hald ut den prøvinga du sjølv og dine eigne feil representerer, ved Guds nåde.
54. Når du ramlar, reis deg straks opp att og prøv på nytt.
55. Ver ikkje redd for å spørja om hjelp når du treng det - utan frykt eller skam.

Oversettelse: Øystein Lid

Dåpen og Kirken

av f. Peter Heers

f. Peter Heers
Helt fra begynnelsen av gjorde vår Herre Jesus Kristus dåpen til frelsens grunnlag for mennesket (Joh. 3:3, 3:7; Matt. 28:19) og sentral med hensyn til Evangeliets forkynnelse og Kirkens misjon. Dåpen var alltid og alle steder ansett som inngangen til både frelsen (1 Peter 3:21) og Kirken, for det var i og ved Kirken at frelsen ble gitt verden (Apg. 2:38-42). Det var alltid forstått at frelsens mysterium, Kirkens mysterium og Kirkens mysterier var sammenknyttet i et udelelig bånd. Alle forstod at de ble døpt av «én Ånd… til å være ett legeme» (1 Kor. 12:13), for det finnes kun «ett legeme og én Ånd… én Herre, én tro, én Dåp, én Gud og alles Fader» (Ef. 4:5-6).

Den nyopplyste ble ikke bare en troende kristen, men en bærer av Ånden (1 Kor. 3:16), en som hadde ikledd seg Kristus (Gal. 3:27). Enighet med forkynnelsen var bare en forutsetning for den frelsende dåpen, det var ikke frelsen selv (Apg. 2:41). Dåpen ble ikke bare sett på som en renselse fra synd, men innvielse til en ny væren som oppleves i Kirkens liv.

Herren ba Apostlene om å gjøre alle folkeslag til disipler (Matt. 28:19). De gjorde dem til disipler ved bruk av kerygma, forkynnelse av Evangeliet som kalte alle til omvendelse og inngang i Kirken, som kom via dåpen. Etter dåpen kom den andre forkynnelse, for at den gjenfødte kunne bevare den nåde gitt ham i dåpen ved å «holde alt det» Kristus hadde befalt dem (Matt. 28:19). Dåpen var det uoppløselige båndet mellom Evangeliets forkynnelse og Evangeliets levnet; etter dåpen ble en formant om å fortsette i Hans ord, i troen og i dogmene (Joh. 8:31, Kol. 1:23, 1 Tim. 4:16).

I følge den ortodokse oppfatningen, gis hele frelsens fylde i dåpen. Hele mennesket dykkes under vannet, kropp og sjel, og kommer ut igjen som en ny skapning (2 Kor. 5:17, Gal. 6:15), ikledd Kristus (Gal. 3:27, 1 Tess. 5:23). Kan det sies at en som har blitt «begravet med Ham ved dåpen til døden» (Rom. 6:4), som har ikledd seg Kristus, mangler noe med hensyn til frelse? «For av Hans fylde har vi alle fått, og det nåde over nåde,» sier Apostelen og Teologen Johannes (Joh. 1:16). Som Klemens av Alexandria skrev, «Ved vår gjenfødsel oppnådde vi umiddelbart det vi søkte etter.»

Allikevel er det innenfor den eukaristiske forsamlingen at denne fylden mottas, der den døpte blir en medlem i Kirken ved å delta i Kristi Legeme og Blod. Gud, i stadig større grad, kaller mennesket til å gjøre Kristus «alt i alt» i sin egen person (1 Kor. 15:28, Ef. 1:23). Akkurat som Kristus er vår frelse og Guds rike (Åp. 12:10), og dette riket er uten ende, så er vår frelse ikke en stillestående virkelighet, oppnådd og deretter kun bevart en gang for alle, nedgravd i jorden helt til dommedagen (Matt. 25:25). Mennesket gjenfødes i og ved Kirkens mysterier i Kristi tidløse liv, innviet ved dåpen, myrrasalvingen og Nattverden til det ene Kristi mysterium, og mottar nåde over nåde, som Gud øker og gir vekst (1 Kor. 3:7; 2 Kor. 9:10).

Sånn er det fordi alle Kirkens mysterier er kun ett mysterium, frelsens mysterium, som strømmer frem fra Kirkens mysterium, der den samme Helligånden alltid er til stedet og virker (Fil. 2:12-13). Det finnes kun «én Herre, én tro, én dåp» (Ef. 4:5), ett liv i Kristus. Mysterienes enhet strømmer frem fra enheten mellom Hodet og Hans Legeme. Utenfor denne enheten er deltakelse i Kirkens Mysterium umulig. Dette er fordi Kirken er kilden til hele det kristne liv og kan oppleves kun innenfor, ved erfaring, ved å leve ut et liv av nåde, i fylden av troens dogmer. En kan ikke stige inn i stykker av dette livet, delvis og begrenset. En kan kun bli oversvømt av det, overveldet av det, og motta det i sin helhet, uten betingelser.  

Oversatt fra: The Ecclesiological Renovation of Vatican II, Uncut Mountain Press, 2015, s.17-19.

onsdag 11. november 2015

50 år med gresk-ortodoks menighet i Oslo

I år er det 50 år siden Jomfru Maria Bebudelse gresk-ortodokse menighet i Oslo ble grunnlagt. Til stedet ved feiringen var bla. Metropolitt Kleopas av Stockholm, Arkimandritt Johannes fra Hl. Nikolai menighet, Arkimandritt Kliment fra Hl. Olga kirke, f. Olav fra Hl. Hallvard menighet, f. Goran fra Hl. Basilios menighet, og f. Angel fra Hl. Kyrillos og Methodios menighet.

Bilder er hentet fra amen.gr 










lørdag 7. november 2015

Konstantinopels patriark besøker London og Oxford

Bilder fra Hans Allhellighet Bartholomeos,
Erkebiskop av Konstantinopel, det Nye Roma,
og Økumeniske Patriarks Englandsbesøk.


Mandag 2. november: 

Hans Allhellighet besøker den anglikanske erkebiskopen Justin Welby på Lambeth Palace i London.






Doksologi-gudstjeneste i den ortodokse Visdomskatedralen i London






Middag på Marriott Hotel, London





Tirsdag 3. november:

Miljøvernsforedrag på Lambeth Palace, London


Evensong i Westminster Abbey, London




Onsdag 4. november: 

Foredrag ("Religion in Dialogue) på St. Mary's University, Twickenham, London



Doksologi-gudstjeneste i den ortodokse Treenighetskirken i Oxford






 



Foredrag på The Oxford Union




Nyere innlegg Eldre innlegg Start