fredag 25. desember 2015

Skismatikere bruker stjålet ortodoks kirke på Nord-Kypros

Kyrenia 12. mai 2015


Skismatikere i Nord-Kypros prøver å utnytte russiske turister og pilegrimers religiøse sentimenter. En mann ordinert av den såkalte «patriark» Filaret (Denisenko), leder for den skismatiske ukrainske kirke, har nylig begynt å holde gudstjenester i en ortodokse kirke i byen Kyrenia (Girne, på tyrkisk) i den nordre tyrkisk-okkuperte delen av øya, heter det ifølge den hviterussiske siden Slovo.by.

Ved sine gudstjenester, eller riktigere sagt, teaterstykker, prøver denne presten å tiltrekke seg russisktalende turister og fremvise de tyrkiske styresmaktenes toleranse i den nordre delen av Kypros. Men denne «toleransen» er en løgn.

Mer enn 500 kirker i den okkuperte delen av Kypros har enten blitt ødelagt eller skjendet. Metropolitt Jesaja av Tamassos og Orinis (Den ortodokse kirke av Kypros) sier at opprettelsen av et kirkesamfunn under en representant for et pseudo-patriarkat i et av Kypros’ travle turistsentre ikke kan kalles annet enn vanære.

«De har oppført seg på en veldig slu måte,» sa den kypriotiske biskopen. «Hvorfor har ikke de [tyrkiske styresmaktene] invitert en ordentlig, kanonisk prest? Dette gjorde de med vilje. Sakramentene fremført av denne ‘presten’ er ikke gyldige. Dette er ikke noe mer enn teaterskuespill.» 

onsdag 23. desember 2015

Forfølgelse av ortodokse i Ukraina

Til Hans Hellighet Kirill, Patriark av Moskva og Hele Rus

Hans Hellighet Irinej, Patriark av Serbia

Deres Hellighet,

Kjære bror og concelebrant i Herren:

Med dyp bekymring og stor angst hører vi igjen og igjen om rettighetsbrudd og diskriminering mot Den ortodokse kirke i Ukrainas troende.

Vi er særlig bekymret på grunn av den stadige kapringen av ortodokse kirker av lokale pseudo-ortodokse skismatikere og radikalnasjonalister.

Med medfølelse og bønn følger Den serbisk-ortodokse kirke utviklingen av konflikten i landsbyen Ptitsja i Rovno området, der våre trosfeller har blitt ofre for pogromer og vold; der ortodokse prester blir banket opp av uhindrede fascistiske militante; der svake eldre og kvinner har blitt innlåst i sin egne kirke for flere dager nå uten vann eller mat, selv uten nødvendig sykehjelp.

Like bekymrende er det nylige forsøket på å kapre Kievgrottenes Lavra fra den kanoniske Kirke, slik det heter i pressen. Kievgrottenes Lavra og Potsjayev-lavraen er viktige helligsteder for hele den ortodokse verden, og vi har med indignasjon lært om planer til å overgi dem til skismatikere som ikke anerkjennes av noen av de hellige ortodokse Kirkene.

Av deres frukter skal dere kjenne dem (Matt. 7:16). Ondskap kan kle seg ut i troens kledning, lys og sannhet, men dens frukt –falskhet, splittelse og hat av ens neste – vil alltid avdekke den. Skismatikere fra det såkalte ‘Kiev-patriarkatet’ har i lang tid blitt forsaket av ortodokse Kirker og refererer til ortodoksien kun ved navn. Og deres forakt for kristen moralitet og deres vilje til å hate, lyve og utøse blod er bevis på dette.

Vi ber at Herren må styrke Deres Salighet og Den hellige ukrainske ortodokse kirke i bekjennelse av Kristus og gi dere styrke til å motstå volden og hatet med kjærlighet og tålmod i Kristus!

Må Guds velsignelse komme over deg,

+ Irinej

tirsdag 22. desember 2015

Misjon er i vår Kirkes DNA!

Ordinasjonstale av Hans Salighet Theodor II,
Pave og Patriark av Alexandria og Hele Afrika,
til den nyordinerte biskopen av Kisumu og Vest-Kenya,
Hans Nåde Athanasios.

Hl. Nikolai katedral, Kairo, Egypt
06/12/2015



Deres Nåde, Biskop Athanasios av Kisumu og Vest-Kenya, vår kjære bror i Herren:

«Må dere styrkes med all styrke etter Hans herlighets kraft til all tålmodighet og langmodighet, så dere med glede takker Faderen, som gjorde oss skikkede til å få del i de helliges arvelodd i lyset» (Kol. 1:11-12)

Misjonens tid «har sannelig kommet» i Kenyas utbredte og store land. Tidens fylde har kommet, såtiden har kommet og høstetiden har kommet. I denne hellige stund, din ordinasjon som biskop, ønsker jeg å stå ved din side som din far og i en ånd av kjærlighet og rådgiving, for å veve inn i dine tanker mine forventninger og min visjon for deg, min kjære sønn f. Athanasios.

Først vil jeg si til deg at vår Kirkes teologi ikke bare produseres ved universitetspulter og lesesalene i teologiske fakulteter. Vår Kirkes teologi er ikke en dobbelthodet teologi. Den er ikke akademisk. Den begynner og ender ikke i bibliotek og universitetslaboratorier. Vår Kirkes teologi begynner ved Det hellige alteret! Dette er det store Teologiske Bord der den ene teologi har sitt opphav – det uplettede Lammets teologi. På Det hellige alteret ligger offerlammet. Det er den ufortærte Kristus som brytes og deles. Han er «hele Kirkens» sentrum. Han er den lysende styrke, helligdommens kilde, fra Hvilken hele skapelsen, styrket både i forstand og intellekt, oppsender evig lovsang.

Venstre: Pave Theodor II av Alexandria. Høyre: Biskop Athanasios av Kisumu

Derfor kan vår ortodokse tro aldri bli protestantisk! Fordi Kristus står i midten av den. Den korsfestede Kristus! Den evige som fór opp til himmelen i herlighet. Han som alltid står oss bi. Dette er de ortodokses tro, våre Fedres tro! Det er en tro som ikke kan privatiseres. Det er en tro som ikke nedskrives i en privat avtale eller notarialforretning.

Kirkens kontrakt er Herrens Kors og Hans blod er underskriften. Og nå som jeg har sagt hva den ortodokse teologi og vår tro er, vil jeg fortelle deg om dens misjonsvei! Misjonen som i senere tid også kalles misjonsarbeid, er i vår Kirkes DNA. Det er dens natur. Det er dens naturlige vei. Det er dens Livs liv.

Med forsiktige men kraftige steg beveger den seg til dem som er utenfor, til møte med andre, de som har en annen tro, som er annerledes, fremmede, for å gjøre dem til brødre i Kristus. Ikke en tilhenger! Ikke for å gjøre dem Hans personlige eiendom! Ikke en som klapper! Men heller til en Kristi bror og venn, de unges evige venn, samt mennesker av hver alder. I kenyanernes land har misjonsarbeidet i dag blitt noe stort. Førstegrøden har blomstret!

Det første grunnlaget har blitt lagt, og det første nødvendige for å bringe Evangeliet til sjeler som hungrer etter en uselvisk og sann ortodoksi har også blitt skapt. Det er dette du behøver å påkreve og lære, ikke bare med dine ord, men i ditt liv og levnet. Misjonsarbeid reklameres ikke for ved fotografier og elektronisk media. Dette er ikke alltid misjonsarbeid. Du gjør misjonsarbeid med dine hjerteslag, når du føler andres smerte. Når hjertet fryder seg «med dem som fryder seg og gråter med dem som gråter.» Når du kneder troens deig og du gjør det til et kjærlighetsoffer med Korset og Døden, og du dør og står opp hver dag, hver time, hvert minutt.

Venstre: Erkebiskop Makarios av Kenya. Høyre: Biskop Neofytos av Nitria

Min bror, f. Athanasios. I denne hellige time, hold fast til mine hjertelige og faderlige ord i ditt hjerte, og gå frem med lydhørhet i Herrens vilje. Med lydhørhet til Alexandrias Trone og dens Pave som kalte deg. Her fra det patriarkale Sete vil jeg med interesse følge de stegene du tar og din apostoliske innsats. Bispedømmet gitt deg er ikke fremmed for deg. Du er kjød fra dine kenyanske brødres kjød. Elsk dem enda høyere som deres biskop og fader.

Lær dem å elske Kristi navn over alt annet. Lær dem om Evangelisten Markus. La dem føle at de er barn til et herlig patriarkat, Alexandria og Hele Afrika, som er fult bevisst på kjærlighetens betydning. I århundre har det strevd for å gjøre denne kjærligheten til en være- og levemåte. I din personlige Pinse, dagen du ordineres til biskop, er hele skaren av Alexandrias hellige på usynlig vis samlet med alle oss som kom hit for å feire med deg: våre store hierarker og universale lærere, de hellige ørkenfedrene fra Thebaid. Spesielt til stede, er Hl. Nikolas som feirer sin festdag i dag og Hl. Nektarios av Pentapolis som ved dette hellige alteret ble ordinert til biskop.



Jeg ber at den miskunnelige Gud må gi deg på din hierarkiske reise disse hellige hierarkenes overbærenhet, visdom og miskunnelige hjerte, de hellige ørkenfedrenes enkelhet, tålmod og ydmykhet. Vit at min faderlige kjærlighet vil alltid være hos deg, ved deg, samt kjærligheten og bønnene til de hellige hierarkene som valgte deg, i hvert steg av din hierarkiske reise. I denne verden som stadig blir mer umenneskelig, bli du en forkynner av håp i den miskunnelige Gud. Som kristne har vi et privilegium av å være glade mennesker. Vår Herre, rett etter Hans oppstandelse, sa selv som sine første ord «Fryd dere.» Det triste og desperate mennesket er høyt urettferdig foran Gud. Som misjonærer er vi forpliktet til å gå frem med glede der det ikke er noen sti, fordi vi åpner veien mens vi går frem, og inspirerer våre brødre og søstre om at Gud gir løsninger der menneskelig forstand og ferdighet stopper opp.

Kun på denne måten vil vi åpenbare det sanne menneskelige ansikt, som aldri er forutsigbart. I vårt møte med det andre, burde vi aldri være redde, men burde fryde oss i muligheten av å finne et møtepunkt mellom oss og noen andre, noen annerledes, på mange nivå, fordi den åndelige verden er foruten monotoni og kjedsomhet. Og enhet i Kristus frykter ikke mangfold, men gir det heller betydning og beriker det. Det er denne inspirasjonen det moderne mennesket trenger og dette er det største bidraget vår Kirke bringer til vår tids vanskelige virkelighet.

Min bror Athanasios, Gå i fred! «Og derved vil du frelse deg selv og dem som hører deg!» Må Gud gi mye styrke til ditt hierarkis veldige tjeneste.

fredag 18. desember 2015

Julehilsen fra Den Økumeniske Patriark 2015


+ BARTHOLOMEOS
Ved Guds nåde
Erkebiskop av Konstantinopel, det Nye Roma, og Økumenisk Patriark
Til Kirkens fylde
Nåde, miskunn og fred fra den nyfødte Frelseren Kristus i Bethlehem


Kjære brødre og søstre i Herren,

Atter en gang omfavnes verden av den hellige Julenattens sødme. Midt oppi menneskelig vanskeligheter og lidelse, krise og utfordringer, grådighet og hat, uro og fortvilelse, viser den guddommelige inkarnasjonens mysterium den samme sjarmen, som en synlig og stadig aktuell virkelighet, og formaner «verdens beboere til å lære oppriktighet» (Jes. 26, 9), for «i dag er vår Frelser født» (Lk. 2, 11).

Men i våre dager tenker dessverre mange mennesker slik som Herodes, den lovløse barnemorderen, og tilintetgjør sine medmennesker på mangfoldige vis. Når Herodes’ selvopptatthet forvrengte hans forstand som en jordisk hersker, følte han seg truet av et uskyldig Barns fødsel. Herodes valgte derfor Barnets tilintetgjørelse som den mest passende måten å beskytte sin jordiske makt på.

For å unnslippe hans morderske hensikter, ble Spedbarnet Jesus, Den som englene omtalte, tvunget til å flykte til Egypt, og ble (slik det heter på dagens språk) en «politisk flyktning», sammen med Maria, Hans allhellige Moder og Gudføderske, samt den rettferdige Josef.

I våre dager, som betraktes som en tid med fremgang, tvinges mange barn til å flykte som flyktninger med deres foreldre for å berge sine liv, som trues av forskjellige fiender. Dette er sannelig en skam for hele menneskeslekten.

Av den grunn, på feiringen av Barnet Jesu, vår sanne Befrier og Frelsers fødsel, erklærer vi fra den høyhellige apostoliske, patriarkale og økumeniske Trone at hvert samfunn må garantere barnas trygge utvikling og respektere deres rett til liv, utdannelse og vanlig oppvekst, som kan forsikres ved deres næring og utvikling i sammenhengen til den tradisjonelle familie, basert på prinsipper av kjærlighet, medlidenhet, fred og solidaritet, som er gaver gitt oss i dag av den menneskevordne Herre.
Den nyfødte Frelseren inviterer alle til å motta dette frelsesbudet for alle folk. Det er sant at, gjennom menneskehistoriens lange gang, har folk opplevd mange migreringer og bosettelser. Men vi hadde håpt, etter to verdens kriger, samt talløse fredserklæringer fra kirken og politiske ledere og institusjoner, at moderne samfunn ville være i stand til å forsikre fredelig sameksistens blant folk i sine egne land. Dessverre har hendelser vist det motsatte og knust våre håp, fordi store folkemengder tvinges i dag til å sette ut på en bitter vei for å unnslippe tilintetgjørelse.

Denne stadig økende situasjonen, med stadig større flyktningebølger, gir et større ansvar til dem av oss som fortsatt velsignes med et liv i fred og noe form for behag, for ikke å forbli ufølsomme ovenfor våre medmenneskers daglige drama. I stedet kalles vi til å uttrykke vår praktiske solidaritet og kjærlighet, og vet at hvert kjærlig tegn vi viser dem er tilknyttet den nyfødte og menneskevordne Guds Sønn, som kom til verden verken som konge eller hersker, verken tyrann eller aristokrat, men heller som et nakent og forsvarsløst Spedbarn i en liten stall, hjemløs som så mange tusener av mennesker i denne stund, og tvunget fra sine tidligste år til å flytte til et fjernt land for å overleve Herodes’ hat. Det uskyldige blodet til dagens flyktningbarn renner i dag ned på jorden og inn i sjøen, mens Herodes’ usikre sjel «bærer skylden.»

Dette guddommelige Spedbarnet, født i Bethlehem og flyktet til Egypt, er en sann beskytter for dagens flyktninger, som forfølges av moderne Heroder. Dette Barnet Jesus, vår Gud, «ble svak for de svake» (1 Kor. 9, 22), og på hver måte ble lik oss som er svake, slitne og utsatt som flyktninger. Vår støtte og hjelp til de forfulgte og hjemløse, uansett rase, etnisitet og religion, likner de dyrebare gaver brakt til den nyfødte Herren av vismennene, lik de uvurderlige skattene «gull, røkelse og myrra» (Matt. 2, 11), en ufordervelig og permanent åndelig rikdom som forblir ufordervet til evighetene og venter oss i himmelriket.

La hver og en av oss ofre hva vi kan til våre flyktningbrødre- og søstre, i hvem vi ser Jesu Kristi person. La oss ofre til det lille Barnet Kristus født i Bethlehem, dyrebare gaver av kjærlighet, ofring og medlidenhet. Og la oss tilbe Ham med englene, vismennene og hyrdene, mens vi roper, «Ære være Gud i det høyeste, og fred på jord blant mennesker av god vilje» (Lk. 2, 14), sammen med alle de hellige.

Må flyktningbarnet Jesu nåde og rikelige miskunn være med dere alle!

Julen 2015


Deres stadige forbeder foran Gud

onsdag 16. desember 2015

Julehilsen fra Erkebiskopen av Storbritannia 2015


Kjære søsken og Herrens elskede,

Atter har Julen kommet for igjen å tenne menneskenes sjeler, og fornye gleden og håpet opplevd av vismennene og hyrdene den hellige natten da Gudmennesket Kristus ble født i Bethlehem i Juda for over 2000 år siden. Atter hører vi englenes hymne, «ære være Gud i det høyeste og fred på jord og god vilje blant menneskene» (Lk. 2, 14), som profetisk erklærer den Nye Tidsalder innført av Gudmennesket Kristus for menneskeslektens skyld. Den tilbedende og beende Kirken, alltid trofast til Julens budskap, fortsetter å feire Den guddommelige fødsels mysterium, og synger, «I hemmelighet ble Du født i grotten, men himmelen talte ved en stjerne og forkynte Deg for alle, o Frelser. Og den førte til Deg vismennene, som tilba Deg med tro; forbarm Deg over dem og over oss» (Vesper-troparion til Julen).

Det er med god grunn at vi Kristne har fortsatt å forherlige uten stans Ham som er Årsaken til folkeslagenes glede og forventning, for «i disse siste dager har Han talt til oss ved sin Sønn, som Han har innsatt som arving over alle ting» (Heb. 1, 2-3). Derfor, «la himlene og jorden i dag fryde seg i profeti, la engler og oss mennesker feire en åndelig fest, for Gud har vist seg i kjødet» (Julesalme fra Det store kompletorium).

La oss derfor, kjære søsken og fedre, kaste fra oss all den sorg som rammer oss som enkeltpersoner og som samfunn. La oss se forbi det usmakelige synet vi utsettes for daglig på fjernsynet, nettet og i avisene. La oss ikke glemme at Kristus kom til verden for både gode og onde mennesker, som vi møter langs veien vi går hver dag. La oss be om at fred og rettferd vil seire blant menneskeligheten. La forsoning komme til alle krigende i Midtøsten og andre steder i verden, slik at Guds vilje seirer i våre liv.

Verdig og rett det er å ihukomme også vår Herskerinne Guds Føderske og Moder, som «full av nåde, fant rikelig med rom for å romme den ubegrensede natur, og ved hvilken Gud og kjød samarbeidet i et usigelig møte» (Hl. Johannes Chrysostomos, T10, pg.946). På et vidunderlig men allikevel menneskelig vis, samarbeidet den all-hellige Jomfruen med Guds evige frelsesplan for verden, og med den rettferdige Josef, reiste hun fra Nasaret til Bethlehem, og derfra fortsatte langs den bitre veien til eksil i Egypt.

Julen gir oss en strålende mulighet til å dyrke det guddommelige Barnets dyder: enkelhet, ydmykhet, selvofring, selvfornektelse og å dele våre eiendeler med de fattige, de syke, de farløse, enker, fanger, fremmede, hjemløse og alle som lider på grunn av samfunnets og menneskers hjerteløshet. Kun derved er vi sannelig og virkelig i stand til å fryde oss i disse hellige dager, der vi minnes Gudmennesket Kristi jordiske tilsyn blant oss. La oss be Ham om alltid å forbli hos oss, slik at Han opplyser oss i våre sorger og helbreder våre legemlige og sjelelige sår. La oss ta tilflukt i våre kirker, der vi kan feire som Gudmennesket Kristi sanne barn, og la oss der delta i de uplettede Mysterier til syndenes forlatelse og evig liv. Det er med slike hellige tanker og forventninger, at jeg taler til dere alle. Jeg ønsker dere alle en velsignet og fredelig Jul. Må den nyfødte Kristus besøke og velsigne dere i deres hjem. Må Han hellige deres sjeler og legemer, og må Han gi dere den glede og fred vi deler med alle fromme ortodokse kristne som har levd gjennom århundrene, og som har bevart Mysteriet til «Rettferdighetens åndelige Sol», Jesu Kristi fødsel, for å kunne overrekke det til oss som en dyrebar og hellig arv, til Hans ære i evighetenes evigheter. Amen.

Julen 2015

Gregorios, Erkebiskop av Thyateira og Storbritannia


Nyere innlegg Eldre innlegg Start