lørdag 15. oktober 2016

Preken på festen for Gudmoders Beskyttelse

Preken på festen for Gudmoders Beskyttelse
Av Hellige Nikolai Velimirovic


Den lysende festen for Gudmoders beskyttelse! Et vitnesbyrd for oss om den store ære den Allhellige Guds mor er kronet med i himmelen. På denne dagen fremsto Hun i sin himmelske ære, og menneskene så det og jublet. I hennes hender holdt hun et undergjørende og beskyttende kledebon, for å vise oss at hun beskytter og forsvarer mennesket mot all ondskap.
Det ligger en dobbelt glede i denne festen: For det første ser vi en sterk og rettferdig kvinne, en som led mye i sitt jordiske liv. Nå er hun kronet med himmelsk ære. For det andre gleder vi oss over at hun er i himmelen og ber for oss og oppmerksomt tar seg av alle kristne, Guds Sønns arvinger.
Hun gleder oss ved å forsvare oss og ved å vise seg for oss; før, nå og alltid vil hun gjøre det. Derfor bør vi også gjøre henne glad. Og vi kan i sannhet gjøre henne glad. Vet du hvordan?
Hvis vi tror på Guds Sønn og Jomfru Marias Sønn, da bringer vi henne glede.
Hvis vi elsker Ham, slik Hun elsker oss, da bringer vi henne glede.Hvis vi holder Kristi bud, da bringer vi glede til hun som fødte Herren Kristus.Hvis vi angrer syndene våre, da gleder hun seg med englene og alle Guds hærskarer. For Herren sa: Det skal bli større glede i himmelen over én synder som omvender seg, enn nittini som ikke trenger omvendelse (Luk. 15, 7). Men om vi synder og ikke anger, da krenker vi Den allrene Guds mor og vi krenker de lyse Guds engler, og alle de rettferdige i himmelen. Hva skulle da være meningen med å feire denne festen? Hva nytte er det da av å samles til bønn og synge åndelige sanger?
Herren ser ikke på leppenes bevegelse, men til hjerte. Og når han kommer igjen for å dømme verden, så vil han ikke dømme oss etter ordene, men etter hjertet. Hvis våre hjerter ikke er renset så vil han vise oss bort, men om Han finner våre hjerter rene og fylt av kjærlighet og nåde da vil Han lede oss inn i sitt evige Kongedømme. Dett er grunnen til at de kloke fra Den gamle Pakt sa: Bevar ditt hjerte fremfor alt det du bevarer (Ordspråkene 4,23). Hvis roten er råtten, hvor lenge kan et tre leve? Menneskenes hjerter råtner av synden, og når det råtner blir mennesket kun en skygge av seg selv, og blir dratt gjennom verden til det tilslutt forsvinner fullstendig.
Måtte det ikke bli slik for dere, brødre og søstre! Ikke fall inn i skyggene, men forbli Guds folk! Hvis dere er Guds folk, da er dere også arvinger til Guds rike!
De rettferdige skal arve Guds rike. Gud viser oss dette gjennom det vitnesbyrd Guds mor har gitt oss, i ære og lys, med sitt beskyttende kledebon, idet hun forsvarer alle de som løper til Henne i tårer, bønn og tro, mot all ondskap. Hun viste seg for menneskene og hun viser seg fortsatt – ikke bare for at vi skal se henne, men for at deres åndelige øyne skal åpnes som er uten tro. Slik kan de også få lære det evige livet og Guds rike å kjenne:
Ved å trøste de sørgende, så de kan kjenne hvilken stor glede som venter dem i det neste livet.
Ved å være en støtte for de små og svake, så de kan gå sin jordiske vei i glede, og til slutt komme inn i Riket.
Ved å oppmuntre de som gjør bot, så de ikke skal snuble på angerens vei, men stå fast og bli frelst.
Ved bringe mange sjeler til frelse for hver dråpe av hennes Sønns blod.
For at ved hver dråpe av hennes Sønns blod skal hun beskytte tusenvis av sjeler fra ødeleggelse. Brødre og søstre! Hvor kostelig er det blod som Guds sønn lot renne for menneskeheten! Ve de som bringer vanry over dette salige blod – deres lønn blir de evige pinsler.
Velsignet er dere når dere ærer dette blod og frivillig lar dere frelse ved det – deres lønn blir det evige liv. I sannhet, salig er blodet til Jomfru Marias sønn. Alle mennesker fra verdens begynnelse til verdens ende, så tallrike som gresset på jordene og som sandkorn på strendene, alle kan frelses ved dette blod.
Men ikke alle blir frelst. Bare de som ønsker det blir frelst. De som ikke ønsker frelsen vil bli avvist, for de foraktet prisen de ble kjøpt fri for. Vis ikke andre forakt, brødre og søstre, for det finnes ikke en person her på jorden som ikke Den rene jomfruens Sønn gav sitt blod for. Hvis man forakter blodet som frikjøpte oss, så må man svare for sin egen død. Ingen av dere må bli årsaken til noens død.
Videre, hvis du forakter et menneske, så forakter du også det blodet Kristus lot renne for dette menneske. Streb heller etter å bringe synderen til fornuft, og gjør han fast i troen. Hvis du lykkes med dette, vil du få en ny broder i troen og en med-arving til Kristi rike. Derfor: Lovpris de rettferdige, veiled synderen, gi mot til de som angrer. Akkurat som skittent vann ikke kan gjøre hvitt tøy rent, slik kan heller ikke én synder gjøre en annen synder ren. Man må selv renses først. Dette er grunnen til at Herren advarer deg mot å forsøke å helbrede deg selv! Hvis du ønsker å rettlede andre, så la deg selv rettlede først, for deretter å kunne ivre for andre. Dette er Kristi lov!
Dette er hva du må gjøre for glede den allrene Guds mor, som alltid bringer oss glede. Hun verner oss fra onde angrep og ber for oss til Gud, og kysser oss slik en mor gjør med sine barn. Hun har et brennende ønske om at alle skal frelses og komme inn i Sønnens Kongerike.
Ære være vår Gud, og fred, helse, glede og velsignelse fra evighetenes evigheter. Amen! 

torsdag 13. oktober 2016

12 ting vanlige ortodokse kristne gjør

av f. Andrew Stephen Damick


1.     Deltagelse i kirkegudstjenestene så ofte som mulig.
Å gå til Liturgien hver søndag morgen er et minstekrav til et åndelig liv – og som regel er ikke dette nok. Og deltakelse betyr ikke bare å være tilstede, men engasjement, om det så er i stillhet og oppmerksomhet, eller man synger med, gjør korsets tegn, osv.

2.     Bønn hjemme hver dag.
Ideelt burde en i hvertfall be hver morgen og kveld, samt over før og etter måltidene. Det er spesiellt viktig at ektepar regelmessig ber sammen, og at foreldre ber sammen med sine barn. Dette vil også innebære lesing av Skriften, særlig de delene av Skriften som brukes til bønn, f.eks. Salmene.

3.     Mottakelse av sakramentene
Dette betyr ikke bare Nattverd og skriftemålet, men også helligolje (når en er syk), ekteskap (i Kirken, ikke utenfor!), dåp og krismering (for deg og dine barn), og til og med å tenke over om du eller en av mennene i familien burde tenke over ordinasjon.

4.     Unngåelse av umoralsk oppførsel
Det vi gjør med våre kropper, vårt sinn og våre ord har følger for vår frelse. Bruk dem til godt, ikke ondt. Søk tjeneste til andre, ikke at andre skal tjene deg.

5.     Faste etter Kirkens tradisjoner.
Din skriftefar vil hjelpe deg til å tilpasse Kirkens fastetradisjoner til deg og din familie. Vi faster de fleste onsdager og fredager, samt de store fire fasteperiodene (Den store fasten, Apostlenes faste, Maria Hensovnelses faste og Adventfasten).

6.     Skriftemålet
Skriftemålet er kritisk for vår omvendelse. Vi burde skrifte minst én gang i hver av de fire fasteperiodene, men også hver gang det er behov, særlig når en synd forstyrrer vår fred.

7.     Søke åndelig råd.
Dette skjer ofte som del av skriftemålet, men din skrifefar vil også være der til andre tider. Han er et middel du burde benytte deg av ofte.

8.     Tiende
Å gi 10% av sin inntekt tilbake til Gud (det er Hans gave til deg!) er en bibelsk standard som ortodokse kristne burde holde seg til. Hvis du ikke enda er klar til å gi 10%, gi en annen sum og prøv å nå 10%. Hvis du har råd til å gi mer enn 10%, burde du gjøre det. Ikke «gi til det gjør vondt» - gi til det føles godt! Å gi våre penger til Gud i tilbedelse (ikke fordi vi må nå et budsjett) er en del av hva det vil si å gi Ham alt om oss så det kan leges. (Er tiende ortodokst? Ja! Det nevnes mange ganger av Kirkefedrene, men Fedrene sier vanligvis at kristne burde gi mer enn tienden som forventes i Gamletestamentet).

9.     Veldedighet
Dette betyr direkt hjelp til en som er i nød. Det kan bety penger, men det kan også være ved arbeid, ved oppmuntring, til og med bare med din holdning.

10. Utdannelse
Vi søker en dypere forståelse av vår tro, ikke bare så vi kan forstå hva det vi gjør betyr, men slik at vi overgir vårt sinn til Gud for helbredelse og omgjøring. Hele vår fortsand burde våre engasjert i Kristus – ved åndelig lesestoff, foredrag eller en annen form for utdanning. Å kjenne og forstå Skriften burde settes høyest mht utdannelse.

11. Å dele vår tro
Hvis du er takknemmelig for den frelse Gud har gitt deg, vil du ha lyst til å dele den med andre.

12. Å gå på pilegrimsferd

Det er en reise med et hellig mål. Vanlige reisemål er klostre og viktige helligdommer.

tirsdag 11. oktober 2016

Barnehage-ortodokse

Fra The Shepherd, Oktober 2016



Vær oppmerksomme på at når barn vokser og blir eldre, må dere lære dem om Kirken, dens Tro og hva trofasthet til den vil bety for deres liv og oppførsel, og på en måte som er egnet til deres alder. Ingen lærer verd sin lønn ville ha lært femten åringer ABC og to-pluss-to-er-lik-fire. Men det virker som det tilsvarende ofte skjer med hensyn til kirkelig oppvekst. En møter ofte folk som har kommet fra ortodokse hjem, men hvis kunskap om Kirken er begrenset til noen få skikker: at du kysser prestens hånd når han velsigner deg; at du holder blomster under Pinsegudstjenesten; at du spiser småboller som likner på fugler på de 40 martyrenes dag; lager en spesiell kake med en mynt gjemt inni på Hl. Basilios’ dag, osv. Alle disse skikkene har sin egen betydning og skjønnhet, men hvis du har nådd tenårene uten å vite hva vår Tro lærer eller hvordan du, som en ortodoks kristen, burde møte det moderne livets moralske dillemmaer, da vil du være et lett bytte for de onde krafter. Derfor må dere foreldre og faddere respektere barnas intelligens og lede dem i samstemmighet med deres modenhet. Ikke la dem forbli «barnehage-ortodokse», slik mange ser ut til å ha blitt, et lett bytte for de onde krafter, hvis ferdigheter på ingen måte er underutviklede!

mandag 10. oktober 2016

Ved abort krenker vi Gud som velsignet at barnet skulle få leve

Arkimandritt Gregorios
Abbed for Dochiariou-klosteret på Athos


Først og fremst er det nødvendig å forklare teologisk hvorfor Kirken forbyr abort. Djevelen ville drepe Adam og Eva for at ikke menneskerasen skulle bli mange. Satan var sjalu på æren Herren hadde gitt mennesket. Englene, djevlene og menneskene er Guds skapninger, men Skaperen satte mennesket høyest blant alt Han skapte. Når et menneske dreper et barn, enten i livmoren eller etter fødselen, eller tar ibruk abortive prevensjonsmidler, gjør en derfor djevelens verk. Den onde ville ødelegge menneskeligheten, og et individ som utfører abort gjør derfor det samme.

Det værste med abort er at disse barna dør udøpte. Den som begår synder som abort er lik en demon, og han vil motta en stor straff for det han gjør foran Herrens åsyn. Ved denne synden krenker vi Gud som velsignet at dette barnet skulle unnfanges og forbli i sin mors liv. Unnfangelsen og fødselen til et menneske er ikke bare en følge av foreldrenes intime forhold – det er Guds verk.

Flere ganger har jeg møtt par som ikke hadde noen medisinske problemer som hindret dem i å få barn, men allikevel forble de barnløse – Gud ga dem ikke barn. Hvorfor? Dette vet kun Han. Derfor må vi respektere skapningene som kalles til livet ved Guds vilje.

Abort er vår tidsalders synd. Og som ortodokse kristne må vi organisere en form for motstand på denne fronten, for å gjøre folket oppmerksom på denne syndens tunge byrde. Selv dyr begår ikke slike synder. Selv dyr er elsker og er kjære med sine egne barn.

For å oppnå dette, må folket vende tilbake til Kristus og leve i omvendelse. Omvendelse endrer vår levemåte. Det er nettopp dette omvendelse betyr – å endre ens liv. Og jeg håper at Gud vil bevare dere og deres familiemedlemmer fra å begå slike synder, og fra å ta abort.


Ta en titt inni en ortodoks kirke

Hl. Andreas gresk-ortodokse katedral
i Kentish Town, London NW1 9QA.


Nyere innlegg Eldre innlegg Start