tirsdag 28. juni 2016

Innhold

  
Den hellige skrift
  • Bibellesninger til høytidsdager: 24. / 25. des (Kristi Fødsel) | 1. jan (Kristi Omskjæring)5. / 6. jan (Theofania - Kristi Dåp) 
  • Det er ingen "Bibel" i Bibelen - f. Stephen Freeman
  • Forklaring av Davids første Salme - Munk Euthymios Zigavenos
  • Forklaring av det hellige evangeliet etter Hl. Lukas, 5. Preken - Hl. Kyrillos av Alexandria
  • Forklaring av det hellige evangeliet etter Hl. Lukas 7:11-16 - Patriark Filotheos av Konstantinopel (1354-1376)
  • Forklaring av Paulus' Brev til Filipperne 2:6-8 - Sitat fra Hl. Johannes Krysostomos
  • Hvordan leser vi Bibelen? - Met. Kallistos av Diokleia.
  • Hvordan leser vi Bibelen? - Patriark Kirill av Moskva
  • Hvorfor synger vi Bibellesningene under Liturgien? - Met. Johannes Zizioulas
  • Les Bibelen med oppmerksomhet - Hl. Peter Damaskinos. Fra Filokalia.
  • Om å høre og lytte - Met. Anthony Bloom
Den ortodokse kirke
  • Den Levende Guds levende Tradisjon - Utdrag fra forordet til boken, "Elder Paisios av Athosfjellet"
  • Den ortodokse kirke er...
  • Hva betyr 'ortodoksi'? - Church of the Nativity, Erie, PA
  • Hva er Den ortodokse kirke?
  • Hva er kristendom? - Met. Hierotheos Vlachos. Utdrag fra boken, "Ortodoks Psykoterapi."
  • Hva i verden er Den ortodokse kirke? - Conciliar Press
  • Hvem kom til dere med Evangeliet? - en kort anekdote.
  • Hvor gammel er Den ortodokse Kirke
  • Kva er kristendom? - Roy-Olav Øien
  • Spørsmål og Svar - Fader Serafim Rose. Utdrag fra boken, "Guds Åpenbaring til Menneskehjertet."
Den ortodokse lære
  • Den ortodokse lære - Arkimandritt Johannes Johansen (hentet fra www.ortodoks.com).
  • En liturgisk katekismus - Et utdrag fra Hl. Basilios den Stores Liturgi
  • Hvem er Gud? - Arkimandritt Vassilios Papavassiliou. Utdrag fra boken, "Reisen til Riket"
  • Informasjon om Gud - Christos Yannaras
  • Kortfattet Ortodoks Troslære - Tito Colliander (hentet fra www.ortodoksstavanger.no).
  • Om ondskap, djevelen og demonene Hl. Johannes Damaskinos.
  • Tradisjonen - Hl. Nil Sorski.
  • Trosbekjennelsen
Det åndelige liv
  • Alt utgår fra Guds miskunn - Abbed Tryfon
  • Be med oppmerksomhet - Hl. Johannes Kronstadtski. Utdrag fra boken, "Mitt Liv i Kristus"
  • Bien og Fluen - Hl. Paisios av Athos
  • Bønn - Hl. Johannes Krysostomos. Utdrag fra hans 7. dåpskatekese.
  • Bønneregler - Metropolitt Hilarion Alfejev
  • Bønn er evig skapelse - Elder Sofroni (Sakharov) av Essex
  • Bønn og det Åndelige Liv - Patriark Bartholomeos av Konstantinopel. Utdrag fra boken, "Møte med Mysteriet"
  • Bønnen som et møte - Metropolitt Hilarion Alfejev
  • Det største hinder for frelsen - Hl. Nikolas Kabasilas
  • Det åndelige hjerte - Arkimandritt Zacharias (Zacharou) av Essex
  • Det åndelige livets tre faser - Arkimandritt Zacharias (Zachariou) av Essex. 2. kapittel av boken "Husk din første kjærlighet: Det åndelige livets tre faser i Elder Sofronis teologi."
  • En kristendom uten Korset, er illegitim og foruten Oppstandelse - Elder Athanasios av Stavrovouni
  • En oppnår Guds rike ved hjertet, ikke tungen - Hl. Nikolai Velimirovitsj
  • Et sant åndelig liv innebærer alltid vansker og sorg - f. Serafim Rose
  • 'Fortvil ikke' - Utdrag fra Evergetinos
  • Fremmedgjørelse - Abbed Tryfon
  • Hva er kristen fullkommenhet - Hl. Nikodemos Hagioritten. Utdrag fra Den usynlige krig.
  • Hva kan jeg gjøre med min syndige tilstand? - Metropolitt Anthony Bloom
  • Hvordan en Kristi kriger burde forberede seg til strid om morgen - Hl. Nikodemos Hagioritten. Utdrag fra Den usynlige krig.
  • 'Hvordan frelser jeg min sjel?' - Hl. Theofan Eneboeren.
  • Hvordan unngå onde tanker? - Arkimandritt Efraim, Abbed av Vatopaidi
  • Hvorfor behøver vi å gå i kirken? - Metropolitt Hilarion Alfejev
  • Ikke det du søker - Sergei Khudiev
  • Livets liturgi - f. Thaddaeus Hardenbrook
  • Lydighet som motkultur - f. Peter Heers
  • Motivasjon til skriftemålet - Arkimandritt Serafim Aleksiev
  • Noen ord fra Moder Gavrilia - Moder Gavrilia Papayanni
  • Om Lykke og Prøvelser - Hl. Nektarios av Aegina
  • Rett på deg selv - Hl. Paisios of Athos
  • Se til din egen sjel - Abbed Tryfon
  • Søken etter lykke - f. Thaddaeus Hardenbrook
  • Tankene - Hl. Nil Sorski
  • Ta opp ditt kors - Hl. Maria av Paris
  • Tre typer kristne - Hl. Nikodemos Hagioritten
  • Vane i bønnelivet er den største fare - Elder Eusebius Giannakakis
  • Vi må lære å bære korset - Patriark Kirill av Moskva
  • Vær ikke hevngjerrig - Hl. Nikolai Velimirovitsj
  • Ver ikkje sint, reager ikkje, bevar indre stille - Metropolitt Jonah Paffhausen
  • Åndelig terapi - Roy-Olav T. Øyen
Diverse
  • Å bli og forbli en ortodoks kristen - f. Andrew Philips
  • Hl. Paisios og alkoholikker-munken - en anekdote om fordommer
  • Internet og det åndelige livet - Eldste Efraim av Vatopaidi-klosteret på Athos
  • Kva fører den humanistiske kulturen til? - Hl. Justin Popovic
  • Om Islam - Hl. Gregorios Palamas
Døden og det evige liv
  • Dødens mysterium i Hl. Johannes Damaskinos' Hymner - f. Joseph Frawley
  • "Fader, gi meg din velsignelse til å henge meg" - Viktor Kasjanenko
  • Hva er dødsriket? - f. Daniel Sysoev
  • Ingen omvendelse etter døden - Utdrag fra Evergetinos.
  • Kirkefedrene om Paradis og Helvete - Met. Hierotheos Vlachos. Utdrag fra boken, "Livet Etter Døden."
  • Likbrenning - Met. Serafim av Piraeus
  • Menneskets tilstand etter døden før Dommedagen - f. Michael Pomazansky
  • Om bønn for de hensovnede - Met. Hilarion Alfejev
  • Sjelens ivaretakelse: Korte tanker for hver dag i måneden - Hl. Nikodemos Hagioritten
Ekklesiologi (læren om Kirken)
  • Det finnes kun én Kirke - f. Michael Wood
  • Det nye Israel, det nye Jerusalem - f. John Whiteford
  • Dåpen og Kirken - f. Peter Heers. Utdrag fra boken, "Ecclesiological Renovation of Vatican II."
  • Ekklesia - Om Kirken - Met. Panteleimon av Tyroloe og Serention
  • Er Den økumeniske patriark en ortodoks pave? - Arkimandritt Job Getcha
  • Forholdet mellom stat og Kirke - Patriark Kirill av Moskva. Kort sitat fra et intervju med avisen Smolenskiye Novosti.
  • Hva er kristen enhet? - Hl. Justin Popovic
  • Kirken - Hl. Porfyrios
  • Kirken er Én - Alexei Khomiakov
  • Kirken er en enhet i Kristi Legeme - f. Peter Heers
  • Kirken kan ikke splittes - Hl. Cyprianus av Kartago
  • Kirkens enhet og dens forhold til andre kirkesamfunn - Jubileumsbispemøtet i Den russiske-ortodokse kirke i 2000.
  • Kirkens sosiale ansvar - Met. Serafim av Piraeus
  • Lukket kommunion - Abbed Tryfon
  • Om de heterodokse - f. Serafim Rose. Et svar til en søkende.
  • Om Kirken - Patriark Kirill av Moskva.
  • Om vranglære og skismer - Hl. Cyprianus av Kartago
  • Oversikt over selvstyrte og autonome lokalkirker og deres ledere
  • Økumenisk Dåpsteologi - Met. Hierotheos Vlachos
Frelseslære
  • Ildelven: 1) Er Gud virkelig god? 2) Skapte Gud helvete? - Alexandre Kalomiros
  • Livets mål: theosis - Arkimandritt Gregor. Første kapittel av boken, "Theosis: Menneskelivets Sanne Mål."
  • Theosis: Å bli ved nåde det Gud er i sin natur - Abbed Tryfon
  • Vil Gud at vi skal være lykkelige? - Protopresbyter Thomas Hopko. Utdrag fra et intervju med Helen og Peter Evans.
Guds Moder og de Hellige
  • Hvem er det "gjort i stand til"? - Arkimandritt Amvrosii Pogodin
  • Jesus er den eneste mellommann mellom Gud og mennesker - Abbed Tryfon
  • Om bønn til Guds Moder - Met. Hilarion Alfejev
  • Om ærbødighet for de hellige - Fader Georges Florovsky. Utdrag fra boken 'Skapelse og Frelse'.
Helgenberetninger
  • Apostelen Andreas den Førstkalte (30. november) - Biskop Krysostomos av Kyanea
  • Apostelen og Evangelisten Markus (25. april)
  • De hellige martyrene Trofymos, Sabbatios og Dormedontos (19. september)
  • Det mirakuløse synet av Korsets tegn over Jerusalem (7. mai)
  • Det tredje funnet av Hl. Johannes Døperens hodeskalle (25. mai)
  • Hellige Eufemia (16. september, 11. juli)
  • Hellige Eumenios Undergjøreren (18. september)
  • Hellige Hallvard (15. mai) - Thomas Arentzen (hentet fra www.ortodoks.com)
  • Hellige Irene, Stormartyren av Thessaloniki (5. mai)
  • Hellige Leo den Store (18. februar)
  • Hellige Myropi (2. desember)
  • Hellige Nikitas (15. september)
  • Hellige Olav (29. juli) Thomas Arentzen (hentet fra www.ortodoks.com)
  • Hellige Paisios av Athos (12. juli) - En munk fra Athos
  • Hellige Sofia og hennes døtre, Pisti, Elpida og Agape (17. september)
  • Hellige Sunniva - Thomas Arentzen (hentet fra www.ortodoks.com)
  • Hellige Trifon av Petsjenga - Ekstern lenke
  • Hellige Tsar-martyr Nikolai II: Myte og Virkelighet - f. Andrew Phillips
  • Oppstandelsens første vitne: Maria Magdalena - Dn. George P. Bithos
Hellige Nikolai Menighetsblad - eksterne lenker
  • 2015: 4, 3, 2, 1 | 2014: 4, 3, 2, 1 | 2013: 4, 3, 2, 1 | 2012: 4, 3, 2, 1 | 2011: 4, 3, 2, 1 | 2010: 4, 3, 2, 1 
Ikonografi
  • Forklaring av høytidsikoner: Jomfru Maria Fødsel | Korsets Opphøyelse | Jomfru Maria Innføring i Tempelet | Kristi Fødsel | Kristi Dåp | Møtet i Tempelet | Jomfru Maria Bebudelse | Palmesøndag | Påske | Kristi Himmelfart | Pinse | Kristi Forklarelse | Jomfru Maria Hensovnelse
  • Ikonenes funksjon Dr. Konstantinos Kavarnos. Utdrag fra boken "Ortodoks Ikonografi."
Kirkekanoner - Kirkens administrative regler. 
For å unngå fundamentalistisk feiltolkning, er det viktig å huske at mange kanoner ikke er absolutte lover, men retningslinjer som hver enkelt følger etter egen styrke og modenhet, ved råd fra sin biskop og åndelige veileder. En burde også være oppmerksom på kanonenes historiske sammenheng og alltid huske at "bokstaven slår i hjel, men Ånden gjør levende" (2 Kor. 3:6).
  • Apostlenes Kanoner
  • Er kirkekanonene påbud? - Hl. Barsanoufrios. Utdrag fra 'Evergetinos'.
  • Kirkekanonene og livets grenser - Christos Yannaras. Utdrag fra boken "Moralitetens Frihet."
Kirken i Norge
  • Fader Theodor Svane fra Bergen ordineres til prest
  • Ikonmaleren Lalita Shulga - Facebook side
  • Intervju med en ortodoks prest - Fædrelandsvennen (Video)
  • Kirkehistorie skrevet på Stiklestad - NRK
  • Ortodokse Menigheter i Norge
  • Ortodoks kirke bygges på Stiklestad
  • Ortodoks Theofania 2015 i Oslo
  • Ta kontakt med en ortodoks prest - Norsktalende ortodokse prester
  • To kirkebygg i Norge får ikonostas (bilder)
  • "What I did this summer" - den norske diakonen, f. Theodor Svane skriver om sin erfaring i USA (ekstern lenke).
  • Økonomisk støtte til f. Theodor Svane
Kjønn, Seksualitet og Familie
  • Barn i Kirken - Fader Richard Rene
  • Barn og Kirken - Fader Alexander Schmemann
  • Én, hellig, katolsk og apostolisk familie - Met. Stefanos av Kallioupolis og Madytos
  • En samtale med Hl. Paisios om barn - Utdrag fra boken, "Samtaler 4, Familieliv."
  • Forlat ondskapens side (om abort) - Sergei Khudiev
  • Få ord, men mykje bøn (Om barneoppdraging) - Hl. Porfyrios
  • 'Hvem er jeg til å dømme?' - Om homofili - f. Emmanuel Hatzidakis
  • Kirkens syn på prevensjonsmidler
  • Kjødelige synder og deltakelse i Nattverden - f. Daniel G. Aerakis
  • Kjønn som profeti og åpenbaring - Erkebiskop Lazar Puhalo. Utdrag fra boken "Mysterium og Betydning bak Kjønn og Menneskelig Seksualitet."
  • Lære dine barn å elske Gud - Abbed Tryfon
  • Om abort - Erkebiskop Stylianos av Australia
  • Om homofilt samliv - Patriark Bartholomeos av Konstantinopel
  • Om samleie før ekteskapet - Elder Epifanios Theodoropoulos
  • Ortodokse kristne må forenes i kampen mot abort - Abbed Efraim av Vatopaidi
  • Sannhet og Kjærlighet - homofile i Kirken - Erkebiskop Pitirim av Tadsjikistan
Klosterliv
  • Athosfjellet - Basert på OrthodoxWiki artikkelen
  • Klosterlivet og ekteskapet - Patriark Bartholomeos av Konstantinopel
  • Teknologi og det åndelige liv - Hieromunk Lukas av Gregoriou
Leselister
  • Generell presentasjon
  • Liturgiske bøker på norsk.
Liturgi og bønn
Liturgiske tekster
  • Aftenbønner
  • Akathister: Johannes Døperen | Hl. Nektarios av Aegina |
  • Apolytikia og Kontakia til hver dagSøndager | Hverdager | September | Oktober | November | Desember | Januar | Februar | Mars | April | Mai | Juni | Juli | August | Triodion | Pentekostarion
  • Bordbønn
  • Bønn av Metropolitt Filaret av Moskva
  • Bønneregel for nybegynnere
  • Bønn ved daggry - Elder Sofroni (Saharov) av Essex
  • Bøyningene
  • Den guddommelige liturgi: Hl. Johannes Krysostomos' Liturgi | Hl. Basilios den Stores Liturgi | De forutviede gavers Liturgi | Hl. Jakobs Liturgi | Hl. Markus' Liturgi
  • Det hellige lysets bønn
  • Forberedelsesbønner til deltakelse i den hellige Nattverden
  • Forberedelseskanon til deltakelse i den hellige Nattverden
  • Gresk Uttaleguide - Miklagard
  • Hl. Efraim Syrerens Bønn
  • KatavasiesJul 
  • Morgenbønner
  • ProskomideKairos | Velsignelse av liturgiske klær | Forberedelse av De hellige gaver | Innledning til Den guddommelige liturgi
  • Påskens Tidebønner
  • Salmenes Bok (Septuaginta): 1. kathisma | 2. kathisma | 3. kathisma | 4. kathisma | 5. kathisma | 6. kathisma | 7. kathisma | 8. kathisma | 9. kathisma | 10. kathisma | 11. kathisma | 12. kathisma | 13. kathisma | 14. kathisma | 15. kathisma | 16. kathisma | 17. kathisma | 18. kathisma | 19. kathisma | 20. kathisma
  • Tidebønner Syv ganger om dagen har jeg prist Deg for Din rettferdighets lover - Salme 118:164
  1. Den ellevte time: Vesper
  2. Den tolvte time: Det lille kompletoriet | Det store kompletoriet
  3. Midnattstimen: Hverdager | Lørdag | Søndag
  4. Orthros/Matutin (Hverdager | Søndag) og Den første time: Prim
  5. Den tredje time: Ters
  6. Den sjette time: Sekst
  7. Den niende time: Non 
  • Takkebønner etter Nattverden
  • Typika - Leses i stedet for Den guddommelige liturgi når en prest ikke er til stede.
  • Åttetoneboken (Oktoehos / Paraklitiki)
  1. Den første tone: Søn | Man | Tirs | Ons | Tors | Fre | Lør
  2. Den andre tone: Søn | Man | Tirs | Ons | Tors | Fre | Lør
  3. Den tredje tone: Søn | Man | Tirs | Ons | Tors | Fre | Lør
  4. Den fjerde tone: Søn | Man | Tirs | Ons | Tors | Fre | Lør
  5. Plagal av første tone: Søn | Man | Tirs | Ons | Tors | Fre | Lør
  6. Plagal av andre tone: Søn | Man | Tirs | Ons | Tors | Fre | Lør
  7. Varys: Søn | Man | Tirs | Ons | Tors | Fre | Lør
  8. Plagal av fjerde tone: Søn | Man | Tirs | Ons | Tors | Fre | Lør
Musikk
Ortopraksis (ortodoks levemåte)
  • 55 maksimer av f. Thomas Hopko
  • Det er ikke riktig å ha rett, men å ha kristen kjærlighet - f. Serafim Rose
  • En kristen må ikke være fanatisk - Hl. Paisios av Athos
  • Forberedelse til Den hellige nattverd - Miklagard
  • Forskjellen på tradisjonalisme og fundamentalisme - Erkebiskop Krysostomos av Etna
  • Hl. Silouan av Athos om hvordan vi burde forkynne ortodoksien for andre - Elder Sofroni (Sakharov) av Essex - Utdrag fra boken, "St. Silouan the Athonite."
  • Hvorfor tenner vi vigiljelamper foran ikonene? - Hl. Nikolai Velimirovitsj
  • "Jeg måtte be noen om unnskyldning" - En beskrivelse av tilgivelsessøndagen - Frederica Matthews Green
  • Kirkekledning - Abbed Tryfon
  • Kirkelig Etikette - Fader David Cownie og Presbytera Juliana Cownie - Utdrag fra boken, "En Guide til det Ortodokse Liv."
  • Kirkens fasteregler: Adventsfasten - Miklagard
  • Kirkens fasteregler: Apostlenes faste - Miklagard
  • Kirkens fasteregler: Den store fasten - Met. Kallistos av Diokleia - Utdrag fra boken, "The Lenten Triodion."
  • Kirkens fasteregler: Jomfru Marias faste - Miklagard
  • Kirken som sykehus eller hospice? - Abbed Tryfon
  • Korsets Tegn - Hl. Kyrillos av Jerusalem
  • Kristne fariseer - Abbed Tryfon
  • Om faste på onsdag og fredag - Hl. Nikodemos Hagioritten - Utdrag fra Exomologitarion.
  • Om regelmessig deltakelse i Nattverden - Hl. Pachomios av Khios
  • Ortopraksis - Erkebiskop Krysostomos av Etna
  • Stillhet i kirken - Met. Anthony Bloom
  • Ta opp ditt kors - f. Gregory Wellington
  • Tror vi at vi er visere enn Kirken? - Abbed Tryfon
  • Utdrag fra Didaké - Dåp, faste og Nattverden i det 1. århundre.
  • Vi star i bønn - Abbed Tryfon
Prekener
  • Antisemitisme - En preken mot pogromene - Hl. Anton Khrapovitski
  • Den fremste blant syndere - Met. Anthony (Bloom) av Sourozh
  • Den ortodokse kirkes store og hellige konsil: Ortodoksiens søndag 2016 - Patriark Bartholomeos av Konstantinopel
  • Den store faste - Hl. Johannes av Shanghai og San Francisco
  • Ekstremisme: preken til begynnelsen av det nye kirkeåret, 2014-15 (7523) - Patriark Theodoros av Alexandria
  • Fariseernes sykdom - Met. Athanasios av Lemesos
  • Gudfødersken og Kirken - Met. Hierotheos Vlachos
  • Hellige Johannes Døperen - Met. Hierotheos Vlachos
  • Hellige Serafim Sarov - Met. Hilarion Kapral
  • Herrens Forklarelse på Tabor - Hieromonk Serafim (Rose) av Platina
  • Hvile som ærbødighet for Skaperen - Erkebiskop Demetrios av Amerika
  • Jakka du ikkje brukar, tilhøyrer den som frys - Hl. Basilios den Store
  • Korset - Patriark Kirill av Moskva
  • Kristenforfølgelse i Midtøsten - Arkimandritt Kristoforos Atallah
  • La oss ikke faste som hyklere: preken til begynnelsen av Adventsfasten - Met. Anthony Bloom
  • La oss være lys - Arkim. Vassilios Papavassiliou
  • Patriarkale prekener til Julen 2015: Konstantinopel |
  • Patriarkale prekener til Julen 2014: Konstantinopel | Alexandria | Moskva | Romania
  • Patriarkale prekener til Julen 2013: Jerusalem
  • Patriarkale prekener til Påsken 2016: Konstantinopel | Alexandria | Moskva | Serbia 
  • Preken over den barmhjertige samaritanen - Fader Christoforos Schuff. Youtube lenke.
  • Preken over Lukas 19:1-10 (Om Sakkeus) - Arkim, Krysostomos Mikaelides
  • Preken til 24. november, Hl. Klemens av Roma, 2012 - Subdiakon Kristian Akselberg.
  • Preken til begynnelsen av Den store fasten, 2013 - Patriark Bartholomeos av Konstantinopel
  • Preken til begynnelsen av Hensovnelsesfasten, 2014 - Erkebiskop Gregorios av Thyateira
  • Preken til Jomfru Marias Bebudelsesdag, 2012 - Met. Efraim av Tripoli
  • Preken til Jul, 2015 - Erkebiskop Gregorios av Thyateira
  • Preken til Kristi Himmelfartsdag, 2011 - Met. Efraim av Tripoli
  • Preken over likningen om den rike mannen og Lasarus - Met. Efraim av Tripoli
  • Utakknemlighet - Arkim. Vassilios Papavassiliou
  • "Vi er ikke alene i vår kamp mot den hedenske verden" - Patriark Kirill av Moskva
  • Våre fienders Gud - Om Profeten Jona - Sergei Khudiev
  • Vårt jordiske liv burde være streben etter Gud - Met. Hilarion Alfejev
Presteskapet
  • Den uforberedte presten - Hl. Paisios av Athos. Utdrag fra boken, Athonitiske Fedre og Athonitiske Saker
  • Spørsmål og svar om prestens kledning - Hl. Paisios av Athos
  • Hva en må ha før en kan bli en åndelig far - Hl. Nikodemos Hagioritten - Utdrag fra Exomologitarion
  • Hvem kan binde og løse? - Hl. Symeon den Nye Teologen - Utdrag fra Diskurs XXVIII
  • Hvordan burde en prest være? - Hl. Symeon den Nye Teologen 
  • Prestelig Utdannelse - Patriark Johannes X av Antiokia
  • Presten - Metropolitt Efraim av Tripoli
Sakramentene
  • Den gudommelige liturgi - Elder Efraim av Arizona
  • Er dåpen nødvendig? - Fra livet til Elder Jeronyomos av Aegina
  • Om barnedåp - Hl. Cyprianus av Kartago
  • "Verdens Liv" - Alexander Schmemann. Første kapittel av boken, "For Verdens Liv.
Spørsmål og Svar Spørsmål fra lesere (spørsmål sendes til [email protected]).
  • Er den ortodokse bønnelenken det samme som den katolske rosenkransen?
  • Hva er antidoron?
  • Hva er apostolisk suksesjon?
  • Hva er forskjellen på gresk-ortodoks og russisk-ortodoks?
  • Hva har Den ortodokse kirke å tilby nordmenn?
  • Hvordan kan jeg bli ortodoks?
  • Hvorfor har ikke kvinner adgang til alteret?
  • Hvorfor har ikke kvinner adgang til Athos?
  • Jul: 25. desember eller 7. januar?
Video

Encyklika fra Den ortodokse kirkes Hellige og Store Konsil 2016 - del 3/4

Del 2


V. Kirken i møte med moderne utfordringer

10. Kristi Kirke konfronteres i dag av ekstreme og til og med provoserende uttrykk for ideologisk sekularisme, som er underliggende i politiske, kulturelle og sosiale utviklinger. En vesentlig del av denne sekulære ideologien har alltid vært, og fortsetter å være, menneskets fullstendige selvstyre fra Kristus og Kirkens åndelige innflytelse, ved en arbitrær forbindelse av Kirken med konservatisme og ved den historiske urettferdige påstanden der Kirken karakteriseres som et hinder for all fremgang og utvikling. I moderne sekulære samfunn, forbinder mennesket, adskilt fra Gud, sin frihet og livs betydning med fullstendig selvstyre og med befrielse fra sin evige skjebne, som fører til en rekke misforståelser og bevisste feiltolkninger av den kristne tradisjonen. Menneskets mottakelse ovenfra av frihet i Kristus og dets modning til å bli «fullvoksent og ha hele Kristi fylde» (Ef. 4, 13), anses derfor som noe som står i strid med menneskets ønske om selvfrelse. Kristi selvofrende kjærlighet anses som uforenlig med individualisme mens det kristne etos’ asketiske natur dømmes for å være en uutholdelig utfordring for individets lykke.

Forbindelsen av Kirken med en konservatisme som er uforenlig med sivilisasjonens fremgang, er arbitrær og upassende, siden bevisstheten til de kristne folkenes identitet bærer det uutslettelige merket av Kirkens historiske bidrag, ikke bare til deres kulturelle arv, men også den sekulære sivilisasjonens sunne fremgang mer generelt, siden Gud satte mennesket som bevarer av den guddommelige skapningen og Hans samarbeider i verden. Den ortodokse kirke setter ‘Gudmennesket’ imot den moderne verdens «menneske-gud» som målet med hvilket alt annet måles. «Vi taler ikke om et guddommeliggjort menneske, men om Gud som har blitt menneske» (Johannes Damaskinos, En nøyaktig eksposisjon av den ortodokse tro iii, 2 PG 94.988). Kirken åpenbarer den frelsende sannhet til Gudmennesket og Hans legeme, Kirken, som kilden og veien til et liv i fridom, som taler «sannheten i kjærlighet» (Ef. 4, 15), og som deltakelse i livet til den oppstandne Kristus selv her på jord. Kirkens gudmenneskelige natur [«ikke av denne verden» (Joh. 18, 36)], som dyrker og leder hennes tilstedeværelse og vitne «i verden,» er uforenelig med noen form for tilpassing av Kirken til verden (Rom. 12, 2).

11. Moderne utviklinger i vitenskap og teknologi har ført til drastiske endringer i vårt liv. Og slike endringer til menneskets liv krever dømmekraft, siden vi i tillegg til store fordeler – slik som forenkling av hverdagen, vellykkede behandlinger for alvorlige sykdommer og romferd – også konfronteres med de negative følgene av vitenskapelig fremgang. Farer som manipulasjon av menneskelig frihet, utnyttelsen av mennesket som et enkelt virkemiddel, gradvis tap av dyrebare tradisjoner og miljøødeleggelse.

Vitenskapen i seg selv har dessverre ikke de nødvendige midlene til å hindre eller møte mange av problemene den skaper, direkte eller indirekte. Vitenskapelig kunnskap motiverer ikke menneskets moralske vilje, og selv om mennesket er oppmerksomme på disse, fortsetter han å handle som om han var uvitende. Menneskets alvorlige eksistensielle og moralske problemer og dets og verdens evige betydning kan ikke svares uten en åndelig tilnærming.

12. Det er i vår tid en utbredt entusiasme for imponerende utviklinger i biologi, genetikk og neurofysiologi. Disse er vitenskapelige fremskritt, hvis utbredte bruk vil sannsynligvis skape alvorlige antropologiske og moralske dilemmaer. Ukontrollert bruk av bioteknologi ved lives begynnelse, gjennomgang og ende setter dets egen autentiske fylde i fare. Mennesket eksperimenterer enda mer med sin egen natur på en ekstrem og farlig måte. Han er i fare for å bli en biologisk maskin, en upersonlig sosialenhet eller et mekanisk redskap uten kontrollert tanke.

Den ortodokse kirke kan ikke stå ved sidelinjene rundt diskusjoner om så viktige antropologiske, etiske og eksistensielle temaer. Hun står fast ved guddommelig lærte kriteria og åpenbarer relevansen til den ortodokse antropologien i møte med den moderne forkastelsen av verdier. Vår Kirke kan og må i verden uttrykke hennes profetiske bevissthet i Kristus Jesus, som med sin menneskevorden påtok seg hele mennesket og er den absolutte prototypen for menneskelighetens fornyelse. Hun bekrefter lives hellighet og mennesket som person helt fra unnfangelsen av. Rettigheten til å bli født er den aller første menneskerettigheten. Kirken er et gudmenneskelig samfunn, der hvert menneske er et unikt vesen skapt for personlig kommunion med Gud, og hun motstår hvert forsøk på å objektifisere mennesket, å gjøre det om til en målelig kvantitet. Intet vitenskapelig gjennombrudd kan tillates å kompromittere menneskets verd og guddommelige mål. Mennesket defineres ikke kun ved sine gener.

Fra et ortodokst synspunkt er bioetikk basert på dette grunnlaget. I en tid med motsatte menneskesyn, insisterer ortodoks bioetikk - i motsetning til sekulære autonome og reduksjonistiske antropologiske holdninger – på menneskets skapelse i Guds bilde og likhet, samt dets evige skjebne. Kirken bidrar derved til berikelsen av den filosofiske og vitenskapelige diskusjonen om bioetiske spørsmål ved hennes bibelske antropologi og ortodoksiens åndelige erfaring.

13. I et globalt samfunn, orientert mot ‘å ha’ og individualisme, viser Den ortodokse katolske kirke sannheten om live i og etter Kristus, sannheten som fritt menneskeliggjøres i hvert menneskets hverdag ved «sin gjerning og til sitt arbeid inntil aftenen» (Salme 103, 23), ved hvilket han gjøres til den evige Faderens og Hans Sønns medarbeider [«For vi er Guds medarbeidere» (1 Kor. 3, 9); «Min Fader arbeider inntil nå; også Jeg arbeider» (Joh. 5, 17)]. Guds nåde helliggjør ved Helligånden arbeidet til menneskets hender når han arbeider med Gud, og deri åpenbarer bekreftelsen om livet og menneskelig samfunn. Kristen askese må settes inn i dette rammeverket; dette noe helt annet enn den dualistiske askesen som skiller mennesket fra livet og fra sine medmennesker. Kristen askese og øvelse i selvbeherskelse, som knytter mennesket med Kirkens sakramentale liv, gjelder ikke bare klosterlivet, men tilhører det kirkelige liv i alle dets uttrykk, som et konkret vitne til den eskatologiske åndens tilstedeværelse i de troendes velsignede liv.

14. Røttene til den økologiske krisen er åndelige og etiske, og kommer fra hvert menneskes hjerte. Denne krisen har blitt mer kritisk i de siste århundre på grunn av forskjellige splittelser provosert av menneskelige lidenskaper – som grådighet, griskhet, egoisme og den umettelige lysten etter mer – og deres følger for planeten, som klimaendring, som nå til stor grad truer miljøet, vårt felles «hjem». Bruddet i forholdet mellom mennesket og skapelsen er en forvrenging av riktig bruk av Guds skapelse. Vår holdning til økologiske problemer basert på den kristne tradisjonens prinsipper krever ikke bare omvendelse for synden begått ved utnyttelse av planetens naturresurser, en radikal endring i tankegang og oppførsel, men også askese som en motgift til forbrukersamfunnet, guddommeliggjøringen av behov og den holdningen til oppkjøp. Den forutser også vårt store ansvar for å overlevere et holdbart miljø til fremtidige generasjoner og bruke det etter guddommelig vilje og velsignelse. I Kirkens sakramenter bekreftes skapelsen, og mennesket oppfordres til å være skapelsens pleier, beskytter og «prest», som ofrer den til Skaperen i lovsang – «Ditt av det som Ditt er, ofrer vi til Deg i alt og for alt» - og dyrker et eukaristisk forhold til skapelsen. Denne ortodokse, evangeliske og patristiske holdningen vender også vårt blikk til miljøødeleggelsens sosiale dimensjoner og tragiske følger.

Del 4

mandag 27. juni 2016

Encyklika fra Den ortodokse kirkes Hellige og Store Konsil 2016 - del 2/4

Del 1


II. Kirkens misjon i verden

6. Det apostoliske arbeid og forkynnelsen av Evangeliet, som også kalles misjon, står sentralt i Kirkens identitet, som oppfyllelsen og opprettholdelsen av Kristi bud: «Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler» (Matt. 28, 19). Dette er «livets ånde» som Kirken puster inn i hvert menneskelige samfunn og kirkeliggjør verden ved nyetablering av lokale kirker alle steder. De ortodokse troende burde er derfor, og burde være, Kristi apostler til verden. Denne misjonsoppgaven må oppfylles, ikke aggressivt, men fritt, med kjærlighet og respekt for enkeltpersoners og folkeslags kulturelle identitet. Alle ortodokse kirker burde delta i denne oppgaven med passene respekt for kanonisk orden.

Deltakelse i den hellige Nattverden er kilden til misjonsiveren for verdens evangelisering. Ved deltakelse i den hellige Nattverden og bønn for hele verden i den Hellige Forsamling, kalles vi til å fortsette «liturgien etter Liturgien» og vitne til vår tros sannhet foran Gud og mennesker, ved å dele Guds gaver med hele menneskeligheten, i lydighet til Kristi tydelige bud før Hans Himmelfart: «Dere skal være mine vidner både i Jerusalem og i hele Judea og Samaria og like til jordens ende» (Apg. 1, 8). Ordene i Den guddommelige liturgi før deltakelse i Nattverden, «Guds Lam brytes og deles, det brytes, men forblir udelt, det etes alltid, men forblir ufortært,» viser til at Kristus, som «Guds Lam» (Joh. 1, 29) og «Livets Brød» (Joh. 6, 48), er gitt oss som en evig kjærlighet, som forener oss med Gud og med hverandre. Det lærer oss å fordele Guds gaver og gi oss selv til alle på en kristelig måte.

Det kristne liv er et sant vitne på alles fornyelse i Kristus – «Derfor, dersom noen er i Kristus, da er han en ny skapning; det gamle er forganget, se, alt er blitt nytt» (2 Kor. 5, 17) – og en invitasjon til alle mennesker til personlig og fri deltakelse i det evige liv, i vår Herre Jesu Kristi nåde og i Gud Faders kjærlighet, for å erfare Helligåndens samfunn i Kirken. «For frelsens mysterium tilhører dem som ønsker det, ikke de som blir tvunget» (Maximus Bekjenneren PG 90.880). Re-evangeliseringen av Guds folk i moderne sekulariserte samfunn, samt evangelisering av dem som ikke enda har lært Kristus å kjenne, er Kirkens ustanselige plikt.

III. Familien: Bildet på Kristi kjærlighet til Kirken

7. Den ortodokse kirke ser på den uoppløselige, kjærlige foreningen av mann og kvinne som et «stort mysterium»…. om Kristus og Kirken (Ef. 5, 32) og hun anser familien som springer frem derfra, som utgjør den eneste garanti for fødsel og oppdragelse av barn i samstemmighet med den guddommelige frelsesplan, som en «liten Kirke» (Johannes Gullmunn, Forklaring av Efeserbrevet, 20, PG 62.143), og gir familien nødvendig pastoral støtte.

Den moderne krisen rundt ekteskapet og familien er en følge av krisen rundt frihet som ansvar: frihetens forfall til en selvsentrert selvrealisering, at den blir identifisert med individuell selvoppfyllelse, selvforsynthet og selvstendighet, og at foreningen mellom mann og kvinne har mistet sin sakramentale natur, som en følge av at kjærlighetens selvofrende etos har gått glemt.

Ekteskapet er et kirkestøttet verksted av liv i kjærlighet og en uovergåelig gave av Guds nåde. Den «sammensettende» Guds «høye hånd» er «usynlig til stede, og harmoniserer dem som forenes» med Kristus og med hverandre. Kronene som settes på hodene til bruden og brudgommen under den sakramentale riten refererer til overgivelse og fullstendig trofasthet til Gud og til hverandre. De peker også til livet i Guds Rike, og åpenbarer kjærlighetsmysteriets eskatologiske natur.

8. Det hellige og store konsil taler især med kjærlighet og omsorg til barn og all ungdom. Blant alle de mange og motsatte definisjoner av barndom, viser vår hellige Kirke oss vår Herres ord: «Uten at dere omvender dere og blir som barn, kommer dere ingenlunde inn i himlenes rike» (Matt. 18, 3) og «Den som ikke tar imot Guds rike som et lite barn, han skal ingenlunde komme inn i det» (Luk. 18, 17), samt det vår Frelser sier om de som «hindrer» (Luk. 18, 16) barn i å komme til Ham og de som «forfører» dem (Matt. 18, 6).

Kirken tilbyr unge mennesker ikke bare «hjelp» men «sannhet,» sannheten om det nye gudmenneskelige liv i Kristus. Ortodokse ungdommer burde være oppmerksomme på at de bærer Den ortodokse kirkes århundrelange og velsignede tradisjon og at det er de som vil videreføre denne tradisjonen og bevare den med mot, og dyrke ortodoksiens evige verdier på en dynamisk måte for å gi et livgivende kristent vitne. Fra dem vil komme Kristi Kirkes fremtidige tjenere. De unge er derfor ikke bare Kirkens «fremtid,» men er også det aktive uttrykket av hennes Gudkjære og menneskekjære liv i nåtiden.

IV. Utdanning i Kristus

9. I vår tid kan vi se nye tendenser når det gjelder barneoppdragelse og utdanning med hensyn til både innhold og mål, samt måten barndom og rollene til lærer, elev og den moderne skolen blir sett på. Siden utdanning ikke bare handler om hva mennesket er, men også hva mennesket burde bli og hva hans ansvar innebærer, sier det seg selv at vårt syn på mennesket og eksistensens betydning vil bestemme måten vi ser på dets utdanning. Det dominerende sekulariserte og individualistiske utdanningssystemet som plager de unge i dag er dypt bekymrende for Den ortodokse kirke.

Sentralt til Kirkens pastorale rolle er en utdannelse som ikke bare kultiverer intellektet, men også hele personens oppbyggelse og utvikling som et psyko-somatisk og åndelig vesen sett i lys av triptyken, Gud, mennesket og verden. I sin katekese kaller Den ortodokse kirke på Guds folk, særlig på unge mennesker, til en bevisst og aktiv deltakelse i Kirkens liv, og bygger dem opp i «den utmerkede lengsel» for livet i Kristus. Det kristne folkets fylde finner derfor en eksistensiell støtte i Kirkens gudmenneskelige kommunion og erfarer deri guddommeliggjøringens oppstandne perspektiv ved nåde.

Del 3

Encyklika fra Den ortodokse kirkes Hellige og Store Konsil 2016 - del 1/4



ENCYKLIKA
FRA DEN ORTODOKSE KIRKES
HELLIGE OG STORE KONSIL
(Kreta 2016)

I Faderens og Sønnens og Helligåndens navn.

Med takkesang, lovsyinger og tilber vi Gud i Treenighet, som har gitt oss i Pinsens høytidsdager å samles her på øyen Kreta, som har blitt helliggjort av Hl. Paulus, folkeslagenes Apostel, og hans disippel Titus, hans «ektefødte barn i vår felles tro» (Tit. 1, 4), og, ved Helligåndens inspirasjon, å gjennomføre møtene til vår Ortodokse Kirkes Hellige og Store Konsil – sammenkalt av Hans Allhellighet den Økumeniske Patriark Bartholomeos, ved fellesbestemmelse fra Deres Saligheter, de allhellige ortodokse kirkenes overhoder – til Hans hellige Navns ære og for stor velsignelse for Hans folk og for hele verden, som bekjenner med den guddommelige Paulus: «Således akte dere oss som Kristi tjenere og husholdere over Guds mysterier» (1 Kor. 4, 1).

Den ene, hellige, katolske og apostoliske Kirkes Hellige og Store Konsil utgjør et autentisk vitne til tro til Gudmennesket Kristus, Guds enbårne Sønn og Ord, som ved sin menneskevorden, ved alt sitt verk på jord, ved sitt offer på Korset og ved sin Oppstandelse, åpenbarte den Treenige Gud som uendelig kjærlighet. Med én røst og ett hjerte retter vi derfor dette budskapet om «det håp som bor i oss» (1 Peter 3, 15), ikke bare til vår allhellige Kirkes sønner og døtre, men til hvert menneske, «langt borte eller nær ved» (Ef. 2, 17). «Vårt håp» (1 Tim. 1, 1), verdens Frelser, ble åpenbart som «Gud med oss» (Matt. 1, 23) og som Gud «for vår skyld» (Rom. 8, 32), «som vil at alle mennesker skal bli frelst og komme til sannhets erkjennelse» (1 Tim. 1, 4). Vi forkynner Hans miskunn og skjuler ikke Hans store velsignelser, vi minnes Herrens ord om at «Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal ingenlunde forgå» (Matt. 24, 35) og «fulle av glede» (1 Joh. 1, 4) forkynner vi troens, håpets og kjærlighetens Evangelium, mens vi ser frem til den «dag uten kveld og uten ende» (Basilios den Store, Om de seks dager II, PG 29.54). At vi har «vår borgerrett i himmelen» svekker på ingen måte vårt vitne i verden, men heller styrker det.

I dette følger vi tradisjonen til apostlene og vår Kirkes fedre som forkynte Kristus og, ved Ham, den frelsende erfaringen av Kirkens tro, og som talte om Gud «slik fiskere kaster et nett,» altså på apostolisk måte, til folk av hver alder for å forvalte til dem frihetens Evangelium, for «til frihet har Kristus frigjort oss» (Gal. 5, 1). Kirken lever ikke for seg selv. Hun ofrer seg selv for hele menneskeligheten for å løfte opp og fornye verden til en ny himmel og en ny jord (Åp. 21, 1). Hun vitner derfor til Evangeliet og forvalter Guds nådegaver i verden: Hans kjærlighet, fred, rettferd, forsoning, Oppstandelsens kraft og forventningen om det evige liv.

***

I. Kirken: Kristi Legeme, den hellige Treenighets avbilde

1. Den ene, hellige, katolske og apostoliske Kirke er en gudmenneskelig kommunion i den hellige Treenighetens bilde, en forsmak og erfaring av enden [eschaton] i den hellige Nattverden og en åpenbaring om den kommende herlighet, og, som en fortsettelse av Pinsen, er hun en profetisk røst i denne verden som ikke kan ties, en tilstedeværelse og et vitne om Guds Rike som «er kommet med kraft» (Markus 9, 1). Kirken, som Kristi legeme, «samler» verden (Matt. 23, 37) til seg selv, omvandler den og vanner den med «vann som veller fram og gir evig liv» (Joh. 4, 14).

2. Apostlenes og Fedrenes tradisjon – i samstemmighet med Herrens, Kirkens grunnleggers ord til sine disipler under Nattverden, etablerte Eukaristiens sakrament – understreker Kirkens egenskap som «Kristi legeme» (Matt. 25, 26; Mark 14, 22; Luk. 22, 19; 1 Kor. 10, 16-17; 11, 23-29), og har alltid knyttet dette til mysteriet til Guds Sønn og Ords inkarnasjon fra Helligånden og Jomfru Maria. I denne ånd, la den alltid vekt på det uoppløslige bånd både mellom hele Kristi forsyns mysterium og Kirkens mysterium, og også mellom Kirkens mysterium og den hellige Nattverdens mysterium, som stadig bekreftes i Kirkens sakramentale liv ved Helligåndens virke.

Den ortodokse kirke, trofast til denne enstemmige apostoliske tradisjon og sakramentale erfaring, utgjør den autentiske videreføring av den ene, hellige, katolske og apostoliske Kirke, og dette bekjennes i Trosbekjennelsen og bekreftes i Kirkefedrenes lære. Derfor er hun bevisst på sitt større ansvar, ikke bare for å forsikre en trofast uttrykkelse av denne erfaringen i det kirkelige legemet, men også for å gi hele menneskeligheten et troverdig vitne om sannheten.

3. Den ortodokse kirke, i hennes enhet og katolskhet, er Konsilenes Kirke, fra det apostoliske konsil i Jerusalem (Apg. 15, 5-19) til i dag. Kirken er i seg selv et konsil, etablert av Kristus og ledet av Helligånden, ifølge de apostoliske ord: «Den Hellige Ånd og vi har besluttet» (Apg. 15, 28). Ved økumeniske og lokale konsiler, forkynte Kirken mysteriet om den hellige Treenighet, åpenbart ved Guds Sønn og Ords menneskevorden, og dette fortsetter hun å gjøre. Dette konsiliære arbeidet fortsetter ubrutt gjennom historien ved senere konsil med verdensomfattende myndighet, som f.eks. det Store Konsil (879-880) holdt da Hl. Fotios den Store var patriark av Konstantinopel, og de Store Konsiler som ble holdt i Hl. Gregorios Palamas sin tid (1341, 1351, 1368), ved hvilke den samme troens sannhet ble bekreftet, især Helligåndens utgang [Filioque] og menneskenes deltakelse i de uskapte guddommelige energier, og videre ved de Store og Hellige Konsiler holdt i Konstantinopel, i 1484 for å refutere unionistkonsilet i Firenze (1438-1439), i 1638, 1642, 1672 og 1691 for å refutere protestantisk lære, og i 1872 for å fordømme etno-fyletisme [nasjonalisme] som en ekklesiologisk heresi.

4. Menneskets hellighet kan ikke forstås uten Kristi Legeme, «som er Kirken» (Ef. 1, 23). Hellighet utgår fra Den som alene er Hellig. Det er menneskets deltakelse i Guds hellighet, i «de Helliges samfunn,» slik presten forkynner ved sine ord under Det guddommelige liturgi: «De hellige for de hellige,» og slik de troende forkynner ved sitt svar: «Én er hellig, én er Herre, Jesus Kristus, til Gud Faders ære. Amen.» Med denne ånd, understreker Hl. Kyrillos av Alexandria at Kristus, «som er hellig i sin natur som Gud (…) helliggjøres for vår skyld i Helligånden (…) og dette gjorde (Kristus) på vegne av oss, ikke seg selv, slik at helliggjøringens nåde måtte komme over hele menneskeligheten fra Ham og ved Ham som først mottok denne helliggjørelsen…» (Forklaring av Johannesevangeliet, 11, PG 74, 548).

Ifølge Hl. Kyrillos, er Kristus vår «felles person» ved å rekapitulere hele menneskerasen i sin egen menneskelighet, «for vi var alle i Kristus, og menneskelighetens fellesperson gjenlives i Ham» (Forklaring av Johannesevangeliet, XI, PG 73. 157-161), og Han er derfor også den eneste kilde til menneskets helliggjørelse i Helligånden. Helligdom er da menneskets deltakelse både i Kirkens sakrament og i hennes mysterier, med Nattverden i midten, som er «et levende, hellig, Gud velbehagelig offer» (Rom. 12, 1). «Hvem vil skille oss fra Kristi kjærlighet? Trengsel eller angst eller forfølgelse eller hunger eller nakenhet eller fare eller sverd? som skrevet er: ‘For din skyld drepes vi hele dagen; vi er regnet som slaktefår’. Men i alt dette vinner vi mere enn seier ved Ham som elsket oss.» (Rom 8, 35-37). De hellige bærer Kirkens eskatologiske identitet som en evig lovsang foran Herlighetens Konges jordiske og himmelske Trone (Salme 23, 7), og gir oss et bilde av Guds Rike.

5. Den ortodokse katolske kirke består av fjorten lokale selvstyrte kirker, som anerkjennes på pan-ortodokst nivå. Selvstyre-prinsippet må ikke tillates å virke på en slik måte at det går ut over Kirkens enhet og katolskhet. Vi mener derfor at opprettelsen av Bispeforsamlinger i den ortodokse diaspora - som består av alle anerkjente kanoniske biskoper, som utnevnes til sin lokale forsamling i hvert område, og som forblir under deres kanoniske jurisdiksjon – er et positivt steg til deres kanoniske organisering, og at slike forsamlinger garanterer respekt for det ekklesiologiske konsilidaritetsprinsippet dersom de fungerer som de skal.

Del 2

Nyere innlegg Eldre innlegg Start