onsdag 23. august 2017

Én, hellig, katolsk og apostolisk Kirke - 1. del: ÉN

av Metropolitt Hierotheos (Vlachos) av Nafpaktos

I Trosbekjennelsen bekjenner vi tro på «én, hellig, katolsk og apostolisk Kirke». Nettopp disse fire ordene viser oss hva Kirkens egenskaper er […].

1.      ÉN

Kirken er én. Det finnes ikke mange kirker. Dette er knyttet til det faktum at Kirken er den gudmenneskelige Kristi Legeme. Kristus har ett Legeme; Han kan ikke ha mange kropper. Siden Hodet er ett, er Kroppen også én.

Kristus sa til Apostelen Peter, som bekjente Hans guddom: «du er Peter, og på den klippe skal Jeg bygge Min Kirke» (Matt. 16, 18). Her brukes ordet «kirke» i entall, ikke i flertall. Apostelen Paulus skriver: «således er vi mange ett legeme i Kristus» (Rom. 12, 5). Dette refereres til også andre steder, men jeg vil ikke siterer dem her. Men en kan se også fra disse at Kristi Kirke er én.

Når vi taler om Kirkens enhet, mener vi ved det to ting. Først at, til tross for at medlemmene er mange, så utgjør de kun ett Legeme, og at Kirken er det éne stedet der mennesket finner frelse.

Først må vi si at Kirken er én til tross for at den har mangfoldige medlemmer. Kristus brukte hjorden og hyrden som et bilde på dette. Siden hyrden som tar vare på fårene er én, og siden alle fårene utgjør én flokk, betyr dette at Kirkens enhet ikke ødelegges ved det store antallet medlemmer, heller ikke av lokale kirker som forenes og sammenknyttes av en felles tro og et felles liv. Hver lokale kirke er ikke én av mange såkalte kirker, men er Kristi Kirke. Heller ikke menigheter bryter Kirkens enhet, fordi hver menighet er Kirken i miniatyrform. Det fungerer på samme måte som med Nattverdslammet, Kristi Legeme. På Nattverdbordet blir Kristus «brutt men ikke splittet», og når vi deltar i de Uplettede Mysterier, eter vi derfor ikke en del av Kristus, men hele Kristus, fordi Kristus «deles på udelelig vis». Derfor er ikke Kirkens enhet brutt til tross for at det finnes mange lokale kirker og menigheter. Brudd finner sted som en følge av heresi. Når dette skjer er det ikke Kirken som brytes, men tidligere medlemmer av Kirken som bryter vekk og tar avstand fra den. Kirkens enhet går ikke fortapt, men de heretiske medlemmene bryter vekk fra denne enheten, og tilhører ikke lenger Kristi forenede Legeme.

Hl. Maximus Bekjenneren sier at, dog kristne kan fordeles i flere kategorier — alder, rase, nasjonalitet, tungemål, steder, levemåter, studier og personlige trekk —, selv om de «var skilt fra hverandre og kom til Kirken med forskjeller, ble de derved gjenfødt og gjenskapt i Ånden» og Kirken «gir like mye til alle og verdiger dem samme guddommelige form og navn, å tilhøre Kristus og bære Hans navn». Også Hl. Basilios den Store skriver om Kirkens enhet og sier, «Kristi Kirke er én selv om den møtes på forskjellige steder.» Disse sitatene, og Kirkens liv, driver vekk hver nasjonalistisk tendens. Så klart kan vi ikke kvitte oss med nasjoner og fedreland, men vi kan kvitte oss med nasjonalisme, som er en vranglære og en stor fare for Kristi Kirke.

Kirkens enhet er intern. Den kommer fra dens tilknytning til Kristus: først og fremst, fra en felles tro, som er dens liv, fra felles tilbedelse, og fra en felles kur til menneskets helbredelse. På samme måte som vitenskapsmenn verden rundt tar i bruk de samme midler og metoder for å oppdage noe, gjelder dette også for Kirken. Alle Kirkens medlemmer tar i bruk de samme legemidler. Og det er så klart derved de viser seg å være sanne medlemmer av Kirken.

Videre, er Kirken det eneste stedet der en finner frelse. I Kirken har vi løftet om at vi skal oppnå felleskap og enhet med Kristus og bli Hans sanne medlemmer. Og på denne måten vil vi oppnå guddommeliggjøring (theosis). En har så klart mulighet til å delta i nåden utenfor Kirken, som i Gammeltestamentet, men det er kun i Kirken at en blir medlem av Kristi Legeme, der en eter Kristi Kropp og drikker Hans Blod.

Som vi sa tidligere, bryter ikke de som skiller seg fra Kirken dens enhet, men de bryter selv vekk fra den og mister derved muligheten til å forene seg med Kristi gudmenneskelige Legeme. Derfor sier Hl. Maximus Bekjenneren: «La oss bevare vår frelses største og fremste legemiddel; jeg mener troens gode arv, og la oss bekjenne den bestemt i sjel og kropp slik de hellige fedrene lærte oss den».

I Kirken kan en leve alle Evangeliets dyder. Det er derfor det ikke finnes sann kjærlighet uten sann tro, og heller ikke sann rettferd og fred. Derfor er det hver kristens fremste oppgave å forbli forenet med Kirken, og holde på troen både som en bekjennelse og levemåte for å kunne oppnå alle Evangeliets dyder.

Det er sant at enkelte i dag snakker om «kirkenes forening». Men dette er et meningsløst uttrykk teologisk sett. Vi kan ikke snakke om forening, men om enhet i tro. Vi kan ikke snakke om kirker som er splittet fra hverandre og som strever for å oppnå sannhet og forening, men heller om Kirken som alltid er forent med Kristus og som aldri har mistet sannheten, og om menneskene som har brutt vekk fra den.

Noen av de som snakker om kirkenes forening bruker stadig vekk Kristi yppersteprestlige bønn fra Johannesevangeliet, og særlig delen av den der Kristus ber Faderen om at disiplene kan «være ett» og «at de alle må være ett» (Joh. 17, 20–22). Men dersom en leser hele teksten med oppmerksomhet, vil en oppdage at Kristus ikke referer til en forening av flere kirker som vil skje i fremtiden, men til disiplenes enhet som skal virkeliggjøres på Pinsedagen, da de vil motta Helligånden. Teksten handler om apostlenes forherligelse som skjedde på Pinsedagen. Ja, det var under Pinsen at apostlene ble medlemmer av Kristi Kirke, da de så Guds herlighet, de oppnådde guddommeliggjøring, og derved oppnådde felles enhet i Kristi ene Legeme. Enhver som opplever Pinsen i sitt personlige liv oppnår denne enheten. Apostelen Paulus, dog han ikke var tilstede med apostlene på Pinsedagen, avbildes allikevel på Pinse-ikonet fordi han også oppnådde å se Kristus og derfor er deltaker i apostlenes enhet med de andre.

2.      HELLIG


Oversatt fra: The mind of the Orthodox Church (Levadia: Birth of the Theotokos Monastery, 1998), 52–55.

fredag 4. august 2017

Innhold

  
Den hellige skrift
  • Bibellesninger til høytidsdager: 24. / 25. des (Kristi Fødsel) | 1. jan (Kristi Omskjæring)5. / 6. jan (Theofania - Kristi Dåp) 
  • Det er ingen "Bibel" i Bibelen - f. Stephen Freeman
  • Forklaring av Davids første Salme - Munk Euthymios Zigavenos
  • Forklaring av det hellige evangeliet etter Hl. Lukas, 5. Preken - Hl. Kyrillos av Alexandria
  • Forklaring av det hellige evangeliet etter Hl. Lukas 7:11-16 - Patriark Filotheos av Konstantinopel (1354-1376)
  • Forklaring av Paulus' Brev til Filipperne 2:6-8 - Sitat fra Hl. Johannes Krysostomos
  • Hvordan leser vi Bibelen? - Met. Kallistos av Diokleia.
  • Hvordan leser vi Bibelen? - Patriark Kirill av Moskva
  • Hvorfor synger vi Bibellesningene under Liturgien? - Met. Johannes Zizioulas
  • Les Bibelen med oppmerksomhet - Hl. Peter Damaskinos. Fra Filokalia.
  • Om å høre og lytte - Met. Anthony Bloom
Den ortodokse kirke
  • Den Levende Guds levende Tradisjon - Utdrag fra forordet til boken, "Elder Paisios av Athosfjellet"
  • Den ortodokse kirke er...
  • Hva betyr 'ortodoksi'? - Church of the Nativity, Erie, PA
  • Hva er Den ortodokse kirke?
  • Hva er kristendom? - Met. Hierotheos Vlachos. Utdrag fra boken, "Ortodoks Psykoterapi."
  • Hva i verden er Den ortodokse kirke? - Conciliar Press
  • Hvem kom til dere med Evangeliet? - en kort anekdote.
  • Hvor gammel er Den ortodokse Kirke
  • Kva er kristendom? - Roy-Olav Øien
  • Spørsmål og Svar - Fader Serafim Rose. Utdrag fra boken, "Guds Åpenbaring til Menneskehjertet."
Den ortodokse lære
  • Den ortodokse lære - Arkimandritt Johannes Johansen (hentet fra www.ortodoks.com).
  • En liturgisk katekismus - Et utdrag fra Hl. Basilios den Stores Liturgi
  • Hvem er Gud? - Arkimandritt Vassilios Papavassiliou. Utdrag fra boken, "Reisen til Riket"
  • Informasjon om Gud - Christos Yannaras
  • Guds vesen - av Abbed Tryfon 
  • Kortfattet Ortodoks Troslære - Tito Colliander (hentet fra www.ortodoksstavanger.no).
  • Om ondskap, djevelen og demonene Hl. Johannes Damaskinos.
  • Tradisjonen - Hl. Nil Sorski.
  • Trosbekjennelsen
  • Vår tro er en tro i glede - Eldste Nikon
Det åndelige liv
  • Alt utgår fra Guds miskunn - Abbed Tryfon
  • Be med oppmerksomhet - Hl. Johannes Kronstadtski. Utdrag fra boken, "Mitt Liv i Kristus"
  • Bien og Fluen - Hl. Paisios av Athos
  • Bønn - Hl. Johannes Krysostomos. Utdrag fra hans 7. dåpskatekese.
  • Bønneregler - Metropolitt Hilarion Alfejev
  • Bønn er evig skapelse - Elder Sofroni (Sakharov) av Essex
  • Bønn og det Åndelige Liv - Patriark Bartholomeos av Konstantinopel. Utdrag fra boken, "Møte med Mysteriet"
  • Bønnen som et møte - Metropolitt Hilarion Alfejev
  • Daglige tips fra Trooditissa-klosteret på Kypros: 1-3 | 20-22 |
  • Det største hinder for frelsen - Hl. Nikolas Kabasilas
  • Det åndelige hjerte - Arkimandritt Zacharias (Zacharou) av Essex
  • Det åndelige livets tre faser - Arkimandritt Zacharias (Zachariou) av Essex. 2. kapittel av boken "Husk din første kjærlighet: Det åndelige livets tre faser i Elder Sofronis teologi."
  • En kristendom uten Korset, er illegitim og foruten Oppstandelse - Elder Athanasios av Stavrovouni
  • En oppnår Guds rike ved hjertet, ikke tungen - Hl. Nikolai Velimirovitsj
  • Et sant åndelig liv innebærer alltid vansker og sorg - f. Serafim Rose
  • 'Fortvil ikke' - Utdrag fra Evergetinos
  • Fremmedgjørelse - Abbed Tryfon
  • Hva er kristen fullkommenhet - Hl. Nikodemos Hagioritten. Utdrag fra Den usynlige krig.
  • Hva kan jeg gjøre med min syndige tilstand? - Metropolitt Anthony Bloom
  • Hvordan en Kristi kriger burde forberede seg til strid om morgen - Hl. Nikodemos Hagioritten. Utdrag fra Den usynlige krig.
  • 'Hvordan frelser jeg min sjel?' - Hl. Theofan Eneboeren.
  • Hvordan unngå onde tanker? - Arkimandritt Efraim, Abbed av Vatopaidi
  • Hvorfor behøver vi å gå i kirken? - Metropolitt Hilarion Alfejev
  • Ikke det du søker - Sergei Khudiev
  • Livets liturgi - f. Thaddaeus Hardenbrook
  • Lydighet som motkultur - f. Peter Heers
  • Motivasjon til skriftemålet - Arkimandritt Serafim Aleksiev
  • Noen ord fra Moder Gavrilia - Moder Gavrilia Papayanni
  • Om Lykke og Prøvelser - Hl. Nektarios av Aegina
  • Rett på deg selv - Hl. Paisios of Athos
  • Se til din egen sjel - Abbed Tryfon
  • Søken etter lykke - f. Thaddaeus Hardenbrook
  • Søk ikke menneskers ære i bønn - Abba Ammonas
  • Tankene - Hl. Nil Sorski
  • Ta opp ditt kors - Hl. Maria av Paris
  • Tre typer kristne - Hl. Nikodemos Hagioritten
  • Tålmodighet - Eldste Josef Hesykasten
  • Vane i bønnelivet er den største fare - Elder Eusebius Giannakakis
  • Vi må lære å bære korset - Patriark Kirill av Moskva
  • Vær ikke hevngjerrig - Hl. Nikolai Velimirovitsj
  • Ver ikkje sint, reager ikkje, bevar indre stille - Metropolitt Jonah Paffhausen
  • Åndelig terapi - Roy-Olav T. Øyen
Diverse
  • Encyklika fra Den ortodokse kirkes Hellige og Store Konsil 2016
  • Hl. Paisios og alkoholikker-munken - en anekdote om fordommer
  • Hvor er Gud? - f. Georges Massouh
  • Hvorfor tillater Gud onskap? - Andrei Solodkov
  • Internett og det åndelige livet - Eldste Efraim av Vatopaidi-klosteret på Athos
  • Internett kan fort bli et djevelens nett - Eldste Athanasios av Stavrovouni
  • Kva fører den humanistiske kulturen til? - Hl. Justin Popovic
  • Om Islam - Hl. Gregorios Palamas
  • Rasisme - Abbed Tryfon
  • Å bli og forbli en ortodoks kristen - f. Andrew Philips
Døden og det evige liv
  • Dødens mysterium i Hl. Johannes Damaskinos' Hymner - f. Joseph Frawley
  • "Fader, gi meg din velsignelse til å henge meg" - Viktor Kasjanenko
  • Hva er dødsriket? - f. Daniel Sysoev
  • Ingen omvendelse etter døden - Utdrag fra Evergetinos.
  • Kirkefedrene om Paradis og Helvete - Met. Hierotheos Vlachos. Utdrag fra boken, "Livet Etter Døden."
  • Likbrenning - Met. Serafim av Piraeus
  • Menneskets tilstand etter døden før Dommedagen - f. Michael Pomazansky
  • Om bønn for de hensovnede - Met. Hilarion Alfejev
  • Sjelens ivaretakelse: Korte tanker for hver dag i måneden - Hl. Nikodemos Hagioritten
Ekklesiologi (læren om Kirken)
  • Det finnes kun én Kirke - f. Michael Wood
  • Det nye Israel, det nye Jerusalem - f. John Whiteford
  • Dåpen og Kirken - f. Peter Heers. Utdrag fra boken, "Ecclesiological Renovation of Vatican II."
  • Ekklesia - Om Kirken - Met. Panteleimon av Tyroloe og Serention
  • En kan be hvor som helst, men ikke som i kirken - Met. Onufry av Kiev
  • Er Den økumeniske patriark en ortodoks pave? - Arkimandritt Job Getcha
  • Forholdet mellom stat og Kirke - Patriark Kirill av Moskva. Kort sitat fra et intervju med avisen Smolenskiye Novosti.
  • Hva er kristen enhet? - Hl. Justin Popovic
  • Kirken - Hl. Porfyrios
  • Kirken er Én - Alexei Khomiakov
  • Kirken er en enhet i Kristi Legeme - f. Peter Heers
  • Kirken kan ikke splittes - Hl. Cyprianus av Kartago
  • Kirkens enhet og dens forhold til andre kirkesamfunn - Jubileumsbispemøtet i Den russiske-ortodokse kirke i 2000.
  • Kirkens sosiale ansvar - Met. Serafim av Piraeus
  • Konstantinopel-patriarkatets offisielle uttalelse om heterodoks dåp i år 1756
  • Lukket kommunion - Abbed Tryfon
  • Om de heterodokse - f. Serafim Rose. Et svar til en søkende.
  • Om Kirken - Patriark Kirill av Moskva.
  • Om vranglære og skismer - Hl. Cyprianus av Kartago
  • Oversikt over selvstyrte og autonome lokalkirker og deres ledere
  • Unia: Kan man være både ortodoks og i kommunion med paven? - f. Gregorio Tognetti
  • Økumenisk Dåpsteologi - Met. Hierotheos Vlachos
Frelseslære
  • Ildelven: 1) Er Gud virkelig god? 2) Skapte Gud helvete? - Alexandre Kalomiros
  • Jesus er den eneste veien til frelsen (vil muslimer frelses?) - Hl. Ignatius Briantsjaninov
  • Kommer alle til å bli frelst?  - Hl. Nikolai Velimirovich
  • Livets mål: theosis - Arkimandritt Gregor. Første kapittel av boken, "Theosis: Menneskelivets Sanne Mål."
  • Theosis: Å bli ved nåde det Gud er i sin natur - Abbed Tryfon
  • Vil Gud at vi skal være lykkelige? - Protopresbyter Thomas Hopko. Utdrag fra et intervju med Helen og Peter Evans.
Guds Moder og de Hellige
  • Det var vanskelig for meg å be til Gudfødersken - Erkeprest Michael Gillis
  • Hvem er det "gjort i stand til"? - Arkimandritt Amvrosii Pogodin
  • Jesus er den eneste mellommann mellom Gud og mennesker - Abbed Tryfon
  • Om bønn til Guds Moder - Met. Hilarion Alfejev
  • Om ærbødighet for de hellige - Fader Georges Florovsky. Utdrag fra boken 'Skapelse og Frelse'.
Helgenberetninger
  • Apostelen Andreas den Førstkalte (30. november) - Biskop Krysostomos av Kyanea
  • Apostelen og Evangelisten Markus (25. april)
  • De hellige martyrene Trofymos, Sabbatios og Dormedontos (19. september)
  • Det mirakuløse synet av Korsets tegn over Jerusalem (7. mai)
  • Det tredje funnet av Hl. Johannes Døperens hodeskalle (25. mai)
  • Hellige Eufemia (16. september, 11. juli)
  • Hellige Eumenios Undergjøreren (18. september)
  • Hellige Hallvard (15. mai) - Thomas Arentzen (hentet fra www.ortodoks.com)
  • Hellige Irene, Stormartyren av Thessaloniki (5. mai)
  • Hellige Leo den Store (18. februar)
  • Hellige Markus av Efesos (19. januar)
  • Hellige Myropi (2. desember)
  • Hellige Nikitas (15. september)
  • Hellige Olav (29. juli) Thomas Arentzen (hentet fra www.ortodoks.com)
  • Hellige Paisios av Athos (12. juli) - En munk fra Athos
  • Hellige Sofia og hennes døtre, Pisti, Elpida og Agape (17. september)
  • Hellige Sunniva - Thomas Arentzen (hentet fra www.ortodoks.com)
  • Hellige Trifon av Petsjenga - Ekstern lenke
  • Hellige Tsar-martyr Nikolai II: Myte og Virkelighet - f. Andrew Phillips
  • Oppstandelsens første vitne: Maria Magdalena - Dn. George P. Bithos
Hellige Nikolai Menighetsblad - eksterne lenker
  • 2015: 4, 3, 2, 1 | 2014: 4, 3, 2, 1 | 2013: 4, 3, 2, 1 | 2012: 4, 3, 2, 1 | 2011: 4, 3, 2, 1 | 2010: 4, 3, 2, 1 
Ikonografi
  • Forklaring av høytidsikoner: Jomfru Maria Fødsel | Korsets Opphøyelse | Jomfru Maria Innføring i Tempelet | Kristi Fødsel | Kristi Dåp | Møtet i Tempelet | Jomfru Maria Bebudelse | Palmesøndag | Påske | Kristi Himmelfart | Pinse | Kristi Forklarelse | Jomfru Maria Hensovnelse
  • Ikonenes funksjon Dr. Konstantinos Kavarnos. Utdrag fra boken "Ortodoks Ikonografi."
Kirkekanoner - Kirkens administrative regler. 
For å unngå fundamentalistisk feiltolkning, er det viktig å huske at mange kanoner ikke er absolutte lover, men retningslinjer som hver enkelt følger etter egen styrke og modenhet, ved råd fra sin biskop og åndelige veileder. En burde også være oppmerksom på kanonenes historiske sammenheng og alltid huske at "bokstaven slår i hjel, men Ånden gjør levende" (2 Kor. 3:6).
  • Apostlenes Kanoner
  • Er kirkekanonene påbud? - Hl. Barsanoufrios. Utdrag fra 'Evergetinos'.
  • Kirkekanonene og livets grenser - Christos Yannaras. Utdrag fra boken "Moralitetens Frihet."
Kirken i Norge
  • Fader Theodor Svane fra Bergen ordineres til prest
  • Ikonmaleren Lalita Shulga - Facebook side
  • Intervju med en ortodoks prest - Fædrelandsvennen (Video)
  • Kirkehistorie skrevet på Stiklestad - NRK
  • Ortodokse Menigheter i Norge
  • Ortodoks kirke bygges på Stiklestad
  • Ortodoks Theofania 2015 i Oslo
  • Ta kontakt med en ortodoks prest - Norsktalende ortodokse prester
  • To kirkebygg i Norge får ikonostas (bilder)
  • "What I did this summer" - den norske diakonen, f. Theodor Svane skriver om sin erfaring i USA (ekstern lenke).
  • Økonomisk støtte til f. Theodor Svane
Kjønn, Seksualitet og Familie
  • Avhold fra kjødelige begjær - Eldste Gerasimos av Stavrovouni
  • Barnehage ortodokse - utdrag fra The Shepherd, oktober 2016
  • Barn i Kirken - Fader Richard Rene
  • Barn og Kirken - Fader Alexander Schmemann
  • Én, hellig, katolsk og apostolisk familie - Met. Stefanos av Kallioupolis og Madytos
  • En samtale med Hl. Paisios om barn - Utdrag fra boken, "Samtaler 4, Familieliv."
  • Forlat ondskapens side (om abort) - Sergei Khudiev
  • Få ord, men mykje bøn (Om barneoppdraging) - Hl. Porfyrios
  • Homofilt samleie og surdeigen - f. Lawrence Farley
  • 'Hvem er jeg til å dømme?' - Om homofili - f. Emmanuel Hatzidakis
  • Kirkens syn på prevensjonsmidler
  • Kjødelige synder og deltakelse i Nattverden - f. Daniel G. Aerakis
  • Kjønn som profeti og åpenbaring - Erkebiskop Lazar Puhalo. Utdrag fra boken "Mysterium og Betydning bak Kjønn og Menneskelig Seksualitet."
  • Lære dine barn å elske Gud - Abbed Tryfon
  • Om abort - Erkebiskop Stylianos av Australia
  • Om homofilt samliv - Patriark Bartholomeos av Konstantinopel
  • Om samleie før ekteskapet - Elder Epifanios Theodoropoulos
  • Ortodokse kristne må forenes i kampen mot abort - Abbed Efraim av Vatopaidi
  • Samleie utenfor ekteskapet fører til fortapelse - Eldste Josef Hesykasten
  • Sannhet og Kjærlighet - homofile i Kirken - Erkebiskop Pitirim av Tadsjikistan
  • "Ved abort krenker vi Gud som har velsignet barnet til å leve" - Arkim. Gregorios
Klosterliv
  • Athosfjellet - Basert på OrthodoxWiki artikkelen
  • Klosterlivet og ekteskapet - Patriark Bartholomeos av Konstantinopel
  • Teknologi og det åndelige liv - Hieromunk Lukas av Gregoriou
Leselister
  • Generell presentasjon
  • Liturgiske bøker på norsk.
Liturgi og bønn
Liturgiske tekster
  • Aftenbønner
  • Akathister: Johannes Døperen | Hl. Nektarios av Aegina |
  • Apolytikia og Kontakia til hver dagSøndager | Hverdager | September | Oktober | November | Desember | Januar | Februar | Mars | April | Mai | Juni | Juli | August | Triodion | Pentekostarion
  • Bordbønn
  • Bønn av Metropolitt Filaret av Moskva
  • Bønneregel for nybegynnere
  • Bønn ved daggry - Elder Sofroni (Saharov) av Essex
  • Bøyningene
  • Den guddommelige liturgi: Hl. Johannes Krysostomos' Liturgi | Hl. Basilios den Stores Liturgi | De forutviede gavers Liturgi | Hl. Jakobs Liturgi | Hl. Markus' Liturgi
  • Det hellige lysets bønn
  • Forberedelsesbønner til deltakelse i den hellige Nattverden
  • Forberedelseskanon til deltakelse i den hellige Nattverden
  • Gresk Uttaleguide - Miklagard
  • Hl. Efraim Syrerens Bønn
  • KatavasiesJul 
  • Morgenbønner
  • ProskomideKairos | Velsignelse av liturgiske klær | Forberedelse av De hellige gaver | Innledning til Den guddommelige liturgi
  • Påskens Tidebønner
  • Salmenes Bok (Septuaginta): 1. kathisma | 2. kathisma | 3. kathisma | 4. kathisma | 5. kathisma | 6. kathisma | 7. kathisma | 8. kathisma | 9. kathisma | 10. kathisma | 11. kathisma | 12. kathisma | 13. kathisma | 14. kathisma | 15. kathisma | 16. kathisma | 17. kathisma | 18. kathisma | 19. kathisma | 20. kathisma
  • Tidebønner Syv ganger om dagen har jeg prist Deg for Din rettferdighets lover - Salme 118:164
  1. Den ellevte time: Vesper
  2. Den tolvte time: Det lille kompletoriet | Det store kompletoriet
  3. Midnattstimen: Hverdager | Lørdag | Søndag
  4. Orthros/Matutin (Hverdager | Søndag) og Den første time: Prim
  5. Den tredje time: Ters
  6. Den sjette time: Sekst
  7. Den niende time: Non 
  • Takkebønner etter Nattverden
  • Typika - Leses i stedet for Den guddommelige liturgi når en prest ikke er til stede.
  • Åttetoneboken (Oktoehos / Paraklitiki)
  1. Den første tone: Søn | Man | Tirs | Ons | Tors | Fre | Lør
  2. Den andre tone: Søn | Man | Tirs | Ons | Tors | Fre | Lør
  3. Den tredje tone: Søn | Man | Tirs | Ons | Tors | Fre | Lør
  4. Den fjerde tone: Søn | Man | Tirs | Ons | Tors | Fre | Lør
  5. Plagal av første tone: Søn | Man | Tirs | Ons | Tors | Fre | Lør
  6. Plagal av andre tone: Søn | Man | Tirs | Ons | Tors | Fre | Lør
  7. Varys: Søn | Man | Tirs | Ons | Tors | Fre | Lør
  8. Plagal av fjerde tone: Søn | Man | Tirs | Ons | Tors | Fre | Lør
Misjon
  • "Neurotisk" ortodoksi i Amerika - f. Alexander Schmemann
Musikk
Ortopraksis (ortodoks levemåte)
  • 12 ting vanlige ortodokse kristne gjør - f. Andrew Damick
  • 55 maksimer av f. Thomas Hopko
  • Bryt aldri fasten på ondsag og fredag - Hl. Nikolai Velimirovic
  • Det er ikke riktig å ha rett, men å ha kristen kjærlighet - f. Serafim Rose
  • En kristen må ikke være fanatisk - Hl. Paisios av Athos
  • Forberedelse til Den hellige nattverd - Miklagard
  • Forskjellen på tradisjonalisme og fundamentalisme - Erkebiskop Krysostomos av Etna
  • Hl. Silouan av Athos om hvordan vi burde forkynne ortodoksien for andre - Elder Sofroni (Sakharov) av Essex - Utdrag fra boken, "St. Silouan the Athonite."
  • Hvorfor tenner vi vigiljelamper foran ikonene? - Hl. Nikolai Velimirovitsj
  • "Jeg måtte be noen om unnskyldning" - En beskrivelse av tilgivelsessøndagen - Frederica Matthews Green
  • Kirkekledning - Abbed Tryfon
  • Kirkelig Etikette - Fader David Cownie og Presbytera Juliana Cownie - Utdrag fra boken, "En Guide til det Ortodokse Liv."
  • Kirkens fasteregler: Adventsfasten - Miklagard
  • Kirkens fasteregler: Apostlenes faste - Miklagard
  • Kirkens fasteregler: Den store fasten - Met. Kallistos av Diokleia - Utdrag fra boken, "The Lenten Triodion."
  • Kirkens fasteregler: Jomfru Marias faste - Miklagard
  • Kirken som sykehus eller hospice? - Abbed Tryfon
  • Korsets Tegn - Hl. Kyrillos av Jerusalem
  • Kristne fariseer - Abbed Tryfon
  • Om faste på onsdag og fredag - Hl. Nikodemos Hagioritten - Utdrag fra Exomologitarion.
  • Om regelmessig deltakelse i Nattverden - Hl. Pachomios av Khios
  • Ortopraksis - Erkebiskop Krysostomos av Etna
  • Stillhet i kirken - Met. Anthony Bloom
  • Ta opp ditt kors - f. Gregory Wellington
  • Tror vi at vi er visere enn Kirken? - Abbed Tryfon
  • Utdrag fra Didaké - Dåp, faste og Nattverden i det 1. århundre.
  • Vi står i bønn - Abbed Tryfon
Prekener
  • Antisemitisme - En preken mot pogromene - Hl. Anton Khrapovitski
  • Den fremste blant syndere - Met. Anthony (Bloom) av Sourozh
  • Den ortodokse kirkes store og hellige konsil: Ortodoksiens søndag 2016 - Patriark Bartholomeos av Konstantinopel
  • Den store faste - Hl. Johannes av Shanghai og San Francisco
  • Den syke ved Betesda og menneskets ensomhet - f. Gheorghe Calciu
  • Ekstremisme: preken til begynnelsen av det nye kirkeåret, 2014-15 (7523) - Patriark Theodoros av Alexandria
  • Fariseernes sykdom - Met. Athanasios av Lemesos
  • Gudfødersken og Kirken - Met. Hierotheos Vlachos
  • Hellige Johannes Døperen - Met. Hierotheos Vlachos
  • Hellige Serafim Sarov - Met. Hilarion Kapral
  • Herrens Forklarelse på Tabor - Hieromonk Serafim (Rose) av Platina
  • Hvile som ærbødighet for Skaperen - Erkebiskop Demetrios av Amerika
  • Jakka du ikkje brukar, tilhøyrer den som frys - Hl. Basilios den Store
  • Korset - Patriark Kirill av Moskva
  • Kristenforfølgelse i Midtøsten - Arkimandritt Kristoforos Atallah
  • La oss ikke faste som hyklere: preken til begynnelsen av Adventsfasten - Met. Anthony Bloom
  • La oss være lys - Arkim. Vassilios Papavassiliou
  • Omvendelsens Evangelium - Preken til søndagen etter Kristi Dåp - f. Goran Spasojevic
  • Ortodoksiens søndag 2017 - Met. Kosmas av Aitolia
  • Palmesøndag - Hl. Nikolai Velimirovic
  • Patriarkale prekener til Julen 2016: Konstantinopel | Serbia
  • Patriarkale prekener til Julen 2015: Konstantinopel |
  • Patriarkale prekener til Julen 2014: Konstantinopel | Alexandria | Moskva | Romania
  • Patriarkale prekener til Julen 2013: Jerusalem
  • Patriarkale prekener til Påsken 2016: Konstantinopel | Alexandria | Moskva | Serbia 
  • Patriarkale prekener til Påsken 2017: Serbia 
  • Preken over Lukas 19:1-10 (Om Sakkeus) - Arkim, Krysostomos Mikaelides
  • Preken til 1. oktober - Gudmoders beskyttelse - Hl. Nikolai Velimirovic
  • Preken til 24. november, Hl. Klemens av Roma, 2012 - Subdiakon Kristian Akselberg.
  • Preken til begynnelsen av Den store fasten, 2013 - Patriark Bartholomeos av Konstantinopel
  • Preken til begynnelsen av Den store fasten, 2017 - Patriark Bartholomeos av Konstantinopel
  • Preken til begynnelsen av Den store fasten, 2017 - Met. Serafim av Piraeus
  • Preken til begynnelsen av Hensovnelsesfasten, 2014 - Erkebiskop Gregorios av Thyateira
  • Preken til Jomfru Marias Bebudelsesdag, 2012 - Met. Efraim av Tripoli
  • Preken til Jul, 2015 - Erkebiskop Gregorios av Thyateira
  • Preken til Jul, 2016 - Metropolitt Cleopas av Sverige
  • Preken til Kristi Himmelfartsdag, 2011 - Met. Efraim av Tripoli
  • Preken over likningen om den rike mannen og Lasarus - Met. Efraim av Tripoli
  • Samaritanerkvinnens søndag - Met. Anthony av Sourozh
  • Utakknemlighet - Arkim. Vassilios Papavassiliou
  • "Vi er ikke alene i vår kamp mot den hedenske verden" - Patriark Kirill av Moskva
  • Våre fienders Gud - Om Profeten Jona - Sergei Khudiev
  • Vårt jordiske liv burde være streben etter Gud - Met. Hilarion Alfejev
Presteskapet
  • Den uforberedte presten - Hl. Paisios av Athos. Utdrag fra boken, Athonitiske Fedre og Athonitiske Saker
  • Spørsmål og svar om prestens kledning - Hl. Paisios av Athos
  • Hva en må ha før en kan bli en åndelig far - Hl. Nikodemos Hagioritten - Utdrag fra Exomologitarion
  • Hvem kan binde og løse? - Hl. Symeon den Nye Teologen - Utdrag fra Diskurs XXVIII
  • Hvordan burde en prest være? - Hl. Symeon den Nye Teologen 
  • Prestelig Utdannelse - Patriark Johannes X av Antiokia
  • Presten - Metropolitt Efraim av Tripoli
Sakramentene
  • Den gudommelige liturgi - Elder Efraim av Arizona
  • Er dåpen nødvendig? - Fra livet til Elder Jeronyomos av Aegina
  • Om barnedåp - Hl. Cyprianus av Kartago
  • "Verdens Liv" - Alexander Schmemann. Første kapittel av boken, "For Verdens Liv.
Spørsmål og Svar Spørsmål fra lesere (spørsmål sendes til [email protected]).
  • Er den ortodokse bønnelenken det samme som den katolske rosenkransen?
  • Hva er antidoron?
  • Hva er apostolisk suksesjon?
  • Hva er forskjellen på gresk-ortodoks og russisk-ortodoks?
  • Hva har Den ortodokse kirke å tilby nordmenn?
  • Hvordan kan jeg bli ortodoks?
  • Hvorfor har ikke kvinner adgang til alteret?
  • Hvorfor har ikke kvinner adgang til Athos?
  • Jul: 25. desember eller 7. januar?
Video

"Gled dere" er et bud!

av Eldste Aimilianos Mitilianos

Åpner du Det nye testament vil du finne bud fra den første siden til den siste. Når Paulus sier Gled dere alltid i Herren! Igjen vil jeg si: Gled dere og La alle mennesker få merke at dere er vennlige (Fil. 4, 4), tror du at dette er valgfritt? Tenker du: Jeg kan ha glede når jeg selv vil, men når jeg ikke føler for det, da kan jeg være bedrøvet? Nei, «Gled dere» er et bud! Du må være en gledelig kristen, en blid kristen. Dersom du ikke er en blid kristen, vet du ikke hva det vil si å være kristen. Du forstår ikke hva det betyr å være et frikjøpt menneske. Du forstår ikke at Gud har gitt deg og meg et privilegium. Jeg er privilegert fordi Gud har adoptert meg. Jeg er Hans barn ved nåde og Han gir meg velsignelse. Hvis jeg nå har alt dette samt den store forhåpning om Guds Rike, si meg, hvordan kan jeg da være bedrøvet og trist? Hva sier Paulus? Sier han ikke at vi burde glede oss i håpet? Selv om vi bare har håpet om Guds Rike burde vi hoppe av glede, sier han, med glede over troen og håpet (Rom. 5, 2; 8, 28; 2, 12).

mandag 31. juli 2017

Olsokfeiring i London

Den 29. juli 2017 ble det holdt orthros (matutin), guddom-melig liturgi og artoklasia (brødbryting) til ære for Hl. Olav i London. Troende fra flere nasjoner samlet seg i Maria Hensovnelse-kapellet i Hl. Andreas gresk-ortodokse katedral i Kentish Town, med den norske presten f. Kristian Akselberg som celebrant. 

Dette var første gang den nye Olavsgudstjenesten kompo-nert av hymnograf Panagiotis Somalis ble tatt i bruk. Gudstjenesten er skrevet på kirkelig gresk og hymnene er tilpasset de tradisjonelle bysantinske melodienes takt-arter. Selve innholdet er basert på de tidlige, pålitelige kildene som beskriver helligkongens liv og undergjerninger. Den omtaler også nyere hendelser som byggingen av det russisk-ortodokse olavskapellet på Stiklestad i 2014 og funnet av Klemenskirken i Trondheim i 2016. Menighetens lokale biskop, Chrysostomos av Kyanea har velsignet bruk av gudstjenesteteksten, mens Erkebiskop Gregorios av Thyateira og Storbritannia har levert den til Den hellige synode i Konstantinopel for offisiell patriarkal anerkjennelse. Deler av den engelske gudstjenesteteksten komponert av den norsk-amerikanske hymnografen Isaac Lambertsen ble lest under kompletoriet kvelden før. 

Et nytt ikon av «Hl. Olav Undergjøreren, Norges Evige Konge og Opplyser», malt på Kypros av den rumenske ikonografen f. Laurentius Musat i anledning av den nye gudstjenesten, ble båret i prosesjon og venerert av de troende. Under artoklasiaen ble alle ortodokse prester som gjør tjeneste i Norge bedt for ved navn. Bildene ble tatt av Alexios Gennaris.



Protopsaltis Angelos Achtinoudis var korleder.
Nattverdsgavene blir båret frem til alteret: "Må Herren vår Gud komme dere
og alle fromme og rettroende kristne ihu i sitt Rike, nå og alltid, og til all evighet".


Fem brød, vin, olivenolje og hvete velsignes under Artoklasia etter
presten har bedt ved navn for alle de troende som feirer høytiden.
Olavsikonet malt av f. Laurentius Musat bæres av en av menighetens epitropoi

Presten tilrøker festikonene, kirkerommet og folket mens han synger Engelens Hilsen

mandag 17. juli 2017

Åtte råd til kristne foreldre


Av: Lawrence Farley, prest i Den ortodokse kyrkja
1. Pass på at du sjølv kjenner Jesus.

 Du kan ikkje gje vidare det du sjølv ikkje har. Dersom du ikkje kjenner Jesus som Herre, Gud og frelsar, kan du heller ikkje gje borna dine denne kunnskapen. Å vita om Jesus er ikkje nok. Å kunna teologi eller å kunna sitera Filokalia og kyrkjefedrane er ikkje nok. Heller ikkje å gå i kyrkja på søndag er nok dersom du ikkje har Jesus på førsteplass i livet også resten av veka. Kyrkjelyden i Korint gjorde alt dette, og Hl. Paulus refsa dei likevel: ”Somme av dykk kjenner ikkje Gud. Til skam for dykk må eg seia det.” Å kjenna Gud er å setja han først. Dersom Gud ikkje er på førsteplass, er ortodoksien ikkje din religion, men din hobby, og som nokre av korintarane, kjenner du ikkje Gud. Då treng du å endra på dette, og det raskt. Du kan kanskje lura mange menneske, men du kan aldri lura Gud, og du greier heller ikkje å lura borna dine. Dei vil skjøna om du verkeleg kjenner Jesus eller om du juksar.

2. Gjer bøn til hovudaktiviteten i livet ditt
 Dette handlar om meir enn å berre be for maten. Det betyr jamvel meir enn å ha jamlege familiebøner, sjølv om dette også er ein del av det. Det er viktig å be så ofte at borna dine kan sjå at dette er noko du gjer også når dei ikkje ser på. Dette vil overtyda dei meir enn noko anna om at du meiner alvor. Når du då fortel dei om trua, vil dei forstå at det ikkje berre er slikt foreldre seier til borna sine, men noko som er verkeleg, sant og viktig.

3. Gjer ikon-hjørnet ditt til sentrum i heimen.
 Be der som familie kvar dag, og involver borna så mykje som mogleg. Når det gjeld dei minste, er det kanskje ikkje så meir enn å kyssa ikonane dei kan vera med på, men alle bør vera involverte i den grad dei kan. Dei kan vera med og seia sine bøner, og tenna lys. Når borna er små, må bønetida vera så kort at dei ikkje mistar interessa. I ei barneTV-verd der det er lagt opp til at borna mistar interessa etter 1,5 minutt – kan dette vera vanskeleg. Men me bør streva etter å finna ein balanse: be nok til at hjartet blir oppvarma – utan at borna blir ufokuserte.

4. Sjå etter høve til å praktisera forbøn.
 Dersom borna fortel t.d. at ein ven er sjuk eller har gjort noko gale, bør me sjå det som eit Guds kall. Ikkje eit kall til å koma med masse formaningar, men til å be for venen, og å samla familien ved ikonhjørnet for ei kort bøn for den som har eit behov. Dei vil leggja merke til at me valde å be i staden for å koma med formaningar, og vil setja pris på det i løyndom. Ei formaning kan bli sett som hyklersk, men det kan aldri ei audmjuk bøn.

5. Ver ærleg når du svarer på spørsmål.
 Eg hugsar ein gong, når min eldste dotter var svært ung. Eg skulle seia godnatt til henne når ho spurde meg kvifor me som ortodokse trudde på Kristi oppstode. Eg svarte ved å visa til prova: at apostlane sa at dei hadde sett Han, og at dei åt i lag med han etter at han hadde døydd, og at dei ikkje hadde nokon grunn til å lyga, og at sjølv fiendane innrømte at grava var tom. Hl. Paulus plutselege omvending kunne heller ikkje ha noko anna forklaring. Svaret hennar var interessant: Ho sa ho var letta fordi eg svarte slik. Ho var redd at eg skulle seia at me trudde på det berre fordi det stod i Bibelen. Eg trur mange born er som det. Dei vil tru så lenge dei får truverdige grunnar til å gjera det. Å berre sei: ”Du må tru fordi det står i Bibelen”, eller fordi kyrkja seier det, er ikkje nok. Tida då trua var noko sjølvsagt og grunnleggjande i kulturen vår, er for lengst forbi. No er ingenting heva over kritiske spørsmål, og me må finna fram til nokre gode svar.

6. Ver involvert i borna dine
 Still spørsmål om venene deira, kva dei les eller kva dei ser på TV, kva dei ser på online, kven dei besøkjer etter skulen. Følg med på aktivitetane dei har på internett. Ikkje som stor-inkvisitoren, som om du forhøyrer dei, men som nokon som er nysgjerrig fordi du bryr deg. Du spør jo ektefellen din om korleis dagen hans eller hennar var, ikkje som eit forhøyr, men fordi du er interessert. Ha denne kjærlege interessa også til borna dine.

7. Gle deg i Herren og ver takksam
 Kristus lova disiplane at dei skulle ha liv, og det i overflod (Joh 10,10 og 16,22), og det er noko som bør vera synleg i liva våre. Det betyr ikkje at me skal vera euforiske og aldri oppleva noko trist, irritasjon eller sorg. Ein tilstand av glede kan ikkje vara ved utan ekstraordinære opplevingar av Guds uskapte lys – eller som følgje av tung medisinering. Men dersom trua vår ikkje gjev oss i alle fall eit minstemål av glede i liva våre, vil me ikkje kunna visa andre at dette er noko å trå etter. Dersom kristentrua vår gjer oss deprimerte, vil me vera elendige til å vidareformidla henne. Det er nok av ting i verda som deprimerer oss om ikkje også religionen skal gjera det same. Denne gleda vil veksa i oss når me tek til å vera takksame. Takk Gud for alt du har fått, og du vil setja meir og meir pris på alt Han har gitt deg. ”Takk Gud, kva som enn møter dykk! For dette er Guds vilje med dykk i Kristus Jesus.” (1. Tess 5, 18)

8. Be for borna med iver, kvar dag
 Me bør ikkje bli desperate når det kjem tilbakesteg, og me må aldri gje opp. Me elskar borna våre, men Gud elskar dei endå meir. Han held seg ikkje på avstand når det gjeld kampen for deira sjeler. Lat oss gje borna våre over i Guds trygge hender utan opphøyr, be Gud om å vaka over dei, arbeida med hjarta deira, og ta dei inn i hans famn.

torsdag 25. mai 2017

Unia: Kan man være både ortodoks og i kommunion med Paven?

Et brev skrevet av f. Gregorio Tognetti, en ortodoks prest i Italia, der han forklarer hvorfor han forlot romerkirken for å bli ortodoks.

Kjære Bill,

Selv om du aldri har spurt direkte, føler jeg fra det du sier at du ikke enda har forstått hvorfor jeg forlot romerkirken for å bli en ortodoks kristen.

«Du var til og med medlem i den minst latiniserte bysantinske menigheten,» sier du, «hvorfor dra da?»

Jeg skylder deg kanskje en forklaring, siden vi begge hadde like følelser da vi for lenge siden var medlemmer i den latinske kirken. Disse følelsene førte oss begge til en menighet med bysantinsk ritus, og førte deretter meg til ortodoksien. Du kan ikke ha glemt kritikken vi førte mot romerne: den stadige innføringen av nye «tradisjoner» for å erstatte gamle, skolastisismen, det loviske forholdet til det åndelige liv, Pavens ufeilbarlighet. Samtidig anerkjente vi begge Den ortodokse kirkes legitimitet og riktighet. En unia-menighet virket som en perfekt løsning. Jeg husker det jeg sa i den perioden: «Jeg tenker som en ortodoks, jeg tror som en ortodoks, derfor er jeg ortodoks.»

Å bli formelt tatt opp i Den ortodokse kirke virket for meg som en meningsløs formalitet. Jeg trodde til og med at det var positivt å forbli i kommunion med romerkirken, med tanke på målet om kirkenes gjenforening.

Vel, Bill, jeg tok feil.

Jeg trodde jeg kjente den ortodokse troen, men det var bare en overfladisk kunnskap. Ellers hadde jeg kunnet se den vesentlige motsigelsen ved å føle at jeg var ortodoks samtidig som den Kirken jeg følte jeg delte min tro med ikke anerkjente meg som ortodoks. Kun en ikke-ortodoks kan komme på noe så absurd som å være ortodoks utenfor ortodoksien. Individuell frelse angår ikke en enkelt person, slike mange i Vesten tror, men må betraktes innenfor den større sammenhengen til hele Kirkens samfunn.

Hver ortodoks kristen er som et blad: hvordan skal han kunne motta den livgivende kvaen dersom han ikke er tilknyttet grenen? (Joh. 15, 5).

Ortodoksien er en levemåte, ikke en rite. Dens skjønnhet kommer fra den indre virkeligheten til den ortodokse tro, ikke fra utvendige former. Den guddommelige liturgi er ikke en pittoresk måte å be messen på: den kommer fra, og styrker, en teologisk virkelighet som blir tom og inkonsekvent dersom den skilles fra ortodoksien.
Når ånden til den ortodokse tro er til stedet, er selv den mest uraffinerte gudstjenesten - fremført i en hytte med to papirikoner satt opp på et par stoler som ikonostas, og et tonedøvt kor – langt høyere enn gudstjenestene i min tidligere unia-menighet, der de hadde praktfulle bysantinske mosaikker fra 12. århundre, og et dyktig kor. Deres nesten paranoide fokus på rituelle former er et nytteløst forsøk på å gjøre opp for mangelen på et sant ortodoks etos. Jeg lurte meg selv da jeg trodde jeg kunne være ortodoks i kommunion med Roma.

Det var en vrangforestilling fordi det er umulig.

Romas stadige innblanding i det kirkelige liv minner deg gradvis på hvem som er sjefen. Å late som du kan overse dette er selvbedrag. Jeg prøvde å unngå problemet ved å spille døvstum, og gjentok for meg selv at jeg tilhørte den ideelle «udelte Kirke». Min holdning var ganske syndig. Først og fremst, finnes den udelte Kirken fortsatt: dette er Kirken som aldri brøt med sin fortid, og som alltid er identisk med seg selv: med andre ord, Den ortodokse kirke.

Så den følelsen av å være en medlem av den «Udelte Kirke», som jeg mente var så kristen og fredsæl, var faktisk en syndig form for hovmod. Jeg satte meg selv høyere enn både patriarker og paver. Jeg trodde jeg var en av de få som virkelig forstod «Sannheten» over «gammel og steril polemikk.»

Jeg følte jeg hadde rett til å be om Nattverden både fra romerne og fra de ortodokse, og følte jeg ble mishandlet når de ortodokse nektet meg den. Jeg er nå dypt takknemlig til prestene som da nektet meg å delta. I stedet for å snakke mykt om «kanoniske hindringer», som om det bare var et byråkratisk problem, spurte han meg direkte: «Hvis du virkelig mener du er ortodoks, hvorfor forblir du hos en heresi?»

Disse ordene var sjokkerende for meg, og det tok lang tid før jeg vendte tilbake til den kirken. Men han hadde rett. Jeg hadde «fattet» det helgener, fedre, biskoper og prester ikke hadde fattet i flere århundre.

Ifølge meg, var skismaet mellom Øst og Vest en tragisk «misforståelse» basert på politiske problemer og teologers grubling. Og jeg indirekte beskylte derfor mange hellige mennesker for bedrag, overfladiskhet og fordom. Og dette misforsto jeg som kristen kjærlighet…

Nei, Bill, det er ikke mulig å være både romersk-katolsk og ortodoks samtidig.

Ritus er ikke så viktig. Latinerne var trossalt ortodokse med vestlig ritus i mange århundre. Jeg er enig med deg i at romere og ortodokse fortsatt har mye tilfelles etter skismaet, men ikke nok til at begge kan anses som del av samme Kirke. Bortsett fra de kjente dogmatiske uenighetene, gjør også holdningen til det overnaturlige og Kirkens levemåte det umulig å leve to religiøse virkeligheter samtidig.

Vi sier i Trosbekjennelsen: «og (jeg tror) på én, hellige, katolsk og apostolisk Kirke.»
Med mindre de oppnår enhet i tro, vil de forbli to kirker.

Idéen (også anerkjent av Johannes Paulus II) om at romerne og de ortodokse fortsatt utgjør den samme éne Kirke (på en usynlig måte, til tross for skismaet) høres fint ut, men kan ikke forsvares. Den er basert kun på fine ord. Trosforskjellene er derimot virkelige, og er ikke bare ordspill.

Ja, jeg er oppmerksom på at «teologisk dialog» er underveis, og at det er mulig (alt er mulig for Herren) at vi til slutt vil oppnå enhet. Men vær varsom! Mange gode romere tror at forskjellene vil kunne løses ved en smart trosbekjennelse som er så vag at den vil kunne godkjennes av begge parter. Ved å oppnå enighet ved en slik bekjennelse, vil begge kunne tolke den etter eget ønske, og faktisk beholde sine tidligere holdninger. Andre ønsker noe verre, en enhet i mangfold som ikke innebærer noen forpliktelse til tro, men under den romerske pavens universale ledelse.

Vel, alt dette er umulig. Fedrene lærte oss at enhet i troen må være bestemt og tydelig.
Ortodoksien følger lovens ånd, ikke bokstaven. Og siden det er umulig for Den ortodokse kirke å innføre nye dogmer, er det romerne som må forsake et årtusen med innovasjoner, og fullstendig vende tilbake til troen til Den katolske og apostoliske kirke.

Dette er den eneste muligheten for enhet.

Historien har vist oss feilene ved dårlige enhetsforsøk. La meg nå spørre deg et trivielt spørsmål, Bill: er Paven ufeilbar («i seg selv og ikke ved kirkelig konsensus,» som det heter i 1870 dogmen) eller ikke? Han kan ikke være feilbar og ufeilbar samtidig, som hadde vært tilfellet dersom de to kirkene fortsatt var del av samme Kirke. Én av de to må være feil.

«Men 2. Vatikankonsil tillater større meningsfrihet…» svarer du kanskje. Men dette er sofisme. Den sanne Kirken kan ikke falle inn i vranglære. Hvis du mener din Kirke har gått vill, eller er nå i vranglære, da fornekter du at den er den sanne Kirke.

Jeg omfavner deg med uendret vennskap og kjærlighet i Kristus,
Gregorio.


(F. Gregorio Cognetti har bekreftet at brevets mottaker selv konverterte til ortodoksien i kort ettertid – han er nå en leser i OCA i Florida)

Nyere innlegg Eldre innlegg Start