tirsdag 24. januar 2017

Omvendelsens evangelium


Preken Søndag etter Theophani (Herrens dåp i elven Jordan). 


+ I Faderens, Sønnens og Den Hellige Ånds navn!

Kjære brødre og søstre,
Etter et langt opphold i ørkenen ble Den hellige døper Johannes av engelen kallet til å preke i Judea. Her ser vi kjernen i hans forkynnelse oppsummert i én setning: Omvend dere, for himlenes rike er kommet nær! (Matt. 3, 2).
Alle de som angret når de hørte hans forkynnelse, kom til ham i elven Jordan, for å bekjenne for ham sine synder, og døpes i elven Jordan for å vaske bort syndene med omvendelsens vann. Da den hellige Johannes så (med Den Hellige And) at fariseerne og saddukeerne kom for å bli døpt uten ærlighet og med egoisme, ropte han i sin rettferdige harme: "Ormeyngel! Hvem lærte dere å flykte fra den kommende vrede? Så bær da frukt som er omvendelsen verdig ... Jeg døper dere med vann til omvendelse; men han som kommer etter meg, er sterkere enn jeg: Jeg er ikke verdig til å bære skoene hans; Han skal døpe dere med Den Hellige Ånd og ild."(Matt. 3, 7-8; 11-12)
Og disse ordene av Guds profet, ble senere gjentatt av vår Herre Jesus Kristus, når Han begynte sin gjerning. Som hellige Johannes Døperen, sier Kristus høyt: "Omvend dere, for himlenes rike er kommet nær!" (Matt 4, 17). Ved å gjenta ordene til Guds profeter, gjør Herren det tydelig for oss at omvendelse er viktig for alle, for uten omvendelsen er det ingen plass for Gud hos oss. Det vil si, uten omvendelse finner vi ikke vår plass i Himmelrike. En stolt og egoistisk sjel stenger Herren ute.

Det eksisterer et vakkert moderne eventyr som på en flott måte beskriver oss hvordan mangel på omvendelse fører til en selviskhet, egoisme og stolthet som skaper kulde og død, vi kunne kalle det en evigvarende gudløs sykdom.

«Det var en gang en selvisk kjempe. Han hadde sin egen hage. En gang da han gikk i hagen sin, fikk han øye på noen barn som lekte der. Han jagde den ut og sa til dem at de ikke får lov til å gå inn i hagen hans, fordi han ville ha hagen sin for seg selv. Barna ble lei seg, men de var nødt til å forlate hagen. Så kom vinteren, og det snødde over alt, også i hagen til kjempen. Snøen kom og ble liggende på bakken. Etter hvert kom våren og all snøen smeltet, bortsett fra i hagen til kjempen. Kjempen så det og kunne ikke forstå hvorfor dette skjer; snø og vinter forble kun i hagen hans, ingen andre steder. Han tenkte med seg selv at tid og stunder vil også føre våren til hans hage.

Tiden gikk, og sommeren kom og gikk, men i kjempens hagen ulte bestandig en kald, sur vind. Alle trærne frøs og en ny vinter kom til kjempens hage. På slutten av denne lange vinteren hørte han plutselig en nydelig melodi. Han løpte ut for å se hva det var, og da fikk han se en fugl som sang så vakkert. Det var en helt vanlig fugl, men siden han ikke har hørt fuglesang på lenge hørtes det ut for ham som den fineste melodi. Han lurte på hvordan denne fuglen havnet der, og idet han så seg omkring i hagen fikk han øye på noen barn idet de kom inn gjennom et lite hull i gjerde hans. Sammen med barna kom våren inn i hagen hans. Våren kom inn, barna hoppet rundt og rørte på Han sa til seg selv: "Er det en slike nydelige blomster jeg ikke gav lov til å komme inn i hagen min? Det er mitt eget hat og mitt kjølige vesen, som er grunnen til at kulde og is forble i hagen min". Kjempen så at hele plassen hagen hans ble grønn, alt bortsett fra et hjørne. Der står en liten gutt som nytteløst forsøkte å gripe gren av en treet. Treet selv bøyde seg mot den lille gutten for at han skal klare å gripe det. Gutten gråt fordi han var liten og ikke nådde opp til grenene på treet som står der frossent med snø på grenene. Kjempen iler til og løfter den lille gutten opp, så han skal få tak i treets grener. I det samme øyeblikket hele treet ble grønt og blomstret. Den lille gutten var veldig glad og han holdt Kjempen rundt halsen og klemte og kysset ham. Alle barna skjønte at Kjempen hadde omvendt seg fra sin ondskap, og de begynte å leke fritt i hage. Kjempen rev ned hele gjerde rundt hagen, så begynte å leke sammen med barna. Helt til kvelden lekte de i hagen. Neste dag kom barna igjen for å leke i hagen, men den lille gutten var der ikke: "Hvor er Lillegutt, deres lekekamerat?" De svarte: "Det vet vi ikke. Vi vet ikke engang hvem det er." Men Kjempen likte så godt den lille gutten, og han sier til barna: "Kan dere prøve å finne Ham?" Barna visste ikke hvor de skulle lete etter ham, så de bare lekte videre sammen med Kjempen. Men kjempen ville så gjerne se sin gode venn som var den første som klemte og kysset han. Men den lille gutten kom aldri igjen.

Tiden gikk, årene gikk, Kjempen ble gammel og kunne ikke leke med barna lenge. Han satt i lenestolen og så på barna som lekte i hagen hans. Når vinteren kom var ikke Kjempen redd som før, for nå visste han at med en gang barna kommer ut på våren så kommer våren også inn i hagen hans. Så tittet han ut av vinduet sitt, og han så et tre fult av blomster og med grener av gull. Han skyndet seg ut, forbauset over at et tre, midt på vinteren, kunne blomstre på denne måten. Da så han sin venn, den lille gutten stå under treet. Helt ute av seg av lykke, løper han for å gi ham en god klem. Plutselig ser han sårene på Hans hender og føtter, blodige sår, det så ut som noen har naglet spiker inn i sårene Hans. Da ble Kjempet sint og han spurte den lille gutten: "Hvem er det som har gjort dette mot deg. Jeg skal ta mitt sverd og drepe ham! " Gutten svarte: "Ikke gjør det, det er sårene av kjærlighet." Da erkjente kjempen undrene skrekk og ærbødighet, og gikk ned på sine knær og spurte gutten: "Hvem er Du?" Gutten svarte: "Jeg er Den som du tok imot i hagen din, og nå har jeg kommet får å ta deg med i Min Himmelske hage. "
Da barna kom denne ettermiddagen i hagen, fant de kjempen ligge der død  med masse hvite blomster over seg».

Kjære brødre og søstre, dette er et vakkert eksempel på det som Herren sa fra den tiden da Han begynte å forkynne: «Omvend dere, for himlenes rike er kommet nær!» Om vi vil være i Himlenes Rike må vi slutte å være selvisk, egoistisk, stolt. Da må vi bære frukt som er omvendelsen verdig, slik at den Lille gutten kan komme inn i våre sjeler og bli der i evighetens evigheter. Amen.

Av fader Goran Spasojevic i Guds Moders hensovnelses kapell, Skjeberg,
22.01.2017



lørdag 21. januar 2017

Daglige tips fra Trooditissa - 1-3



av en munk fra Trooditissa-klosteret på Kypros

 Tips 1
Jesusbønnen
“Herre, Jesus Kristus, Guds Sønn, miskunne Deg over meg, en synder.”

Alltid gjenta disse ordene, til hver tid, hvert sted og hvor som helst.

Denne bønnen er ditt sterkeste våpen, og du vil ikke finne et bedre ett noe annet sted.

Det vil også være til stor gagn for den som ber med disse ordene.

Tips 2
Søvn
 
“Herre, Jesus Kristus, Guds Sønn, miskunne Deg over meg, en synder.”

Når du går til sengs, gjenta Jesusbønnen helt til du har sovnet.

Så fort du våkner, stå opp fra sengen umiddelbart, uten å ha noe i tankene annet enn denne Jesusbønnen. På denne måten gir du Herren ditt sinns første tanke.

Tips 3
Tro – Jesusbønnen – Gudstjenestene
Herren sa: “Alt dere ber om i bønnene deres – tro at dere har fått det, og dere skal få det” (Markus 11, 24).

Gjenta derfor Jesusbønnen så ofte du kan, og vær ikke bekymret over noe. Bønnen vil ta seg av alt sammen (tror du dette?).

Når du er i kirken, hold tankene rettet mot ordene til den hellige gudstjenesten og, i samstemmighet med Herrens ord ovenfor, tro at du vil motta og ha alt det du ønsker når du ber.

På denne måten vil du oppnå tre goder. 1) det vi ber om under gudstjenesten vil bli gitt oss; 2) resten av våre tilfeldige bekymringer vil løse seg; 3) på denne måten er det mye enklere for sinnet, hjertet, kroppen og hele mennesket generelt å delta i de hellige gudstjenestene.

Gudstjenestene er en detaljert forklaring av Jesusbønnen og det vi ber om når vi sier “miskunne Deg over meg.” Jesusbønnen er på andre hånd en oppsummering av alle de hellige gudstjenestene.

Du finner daglige “tips” på gresk og engelsk på Facebook siden Faith Grants Hope

Daglige tips fra Trooditissa - 20-22



av en munk fra Trooditissa-klosteret på Kypros

Tips 20
 Tenk over dagen som har gått
Dersom du ikke ønsker stadig å falle inn i samme feil og samme synder, dersom du ønsker å gjøre fremgang i ditt åndelige liv, gjør det som jeg sier deg: Hver kveld, konsentrer deg og tenk over dagen som har gått, og gi deg selv råd: Hva burde du gjøre i dette tilfellet, hva burde du gjøre i et annet, og hva burde du gjøre dersom det samme skjer deg igjen. Prøv også å HOLDE det du har bestemt deg for å gjøre. Praksis vil vise hvor mye du gagner ved denne daglige regnskapsføringen og ved å følge nøye det din samvittighet vil råde deg.


Tips 21
Når er et problem virkelig et problem? 
Hvis en hendelse eller et “problem” skaper depresjon, tristhet, skuffelse, likegyldighet og fortvilelse, og hvis du mister troens varme og din gode åndelige tilstand på grunn av et “problem”, ja, da er det virkelig et problem, tro du meg!

Dersom et “problem” derimot ikke skaper slikt og du bevarer din åndelige tilstand og tro, da har du absolutt ikke noe problem!

Det virkelige problemet er når du føler de onde bivirkningene beskrevet ovenfor, og ikke selve “problemet.” Hvis du derfor ser på disse som ditt virkelige problem og bekjenner dette til Herren, og ber Ham om å kvitte deg med disse bivirkningene, da kan du være sikker på at alt vil forandre seg, inni deg og rundt deg, og du vil se at dette “problemet” vil endre seg og etter kort tid forsvinne.

Hvis du forstår det jeg sier til deg, vil du også kunne forstå hemmeligheten til de hellige Martyrene, som utholdt all slags pine med lidelsesløshet og glede.

Da vil du også kunne forstå måten Hl. Gullmunn tenkte på, da han frydet seg da han led i eksil, og brukte denne lidelsen til felles gagn, intellektuelt arbeid og virksomhet. Da vil du kunne forstå hans gyldne ord:
Det finnes ikke ondskap i denne verden, bortsett fra synd!


Tips 22 
Ydmykhet
Den ydmyke anser seg selv som lavere enn en dår. På denne måten vil han aldri godta onde tanker om sin neste. En som er ydmyk vil heller aldri godta kjødelige tanker, siden han ikke tror han er verdig noen ting. Disse lidenskapene følger derimot den hovmodige.

Arbeid
Bestem hva som er tilstrekkelig og nødvendig med mat, søvn, arbeid og hvile for ditt biologiske liv, og deretter rett deg fullstendig og ubrutt til det åndelige.  “Min kropp, arbeid så du får føde. Min sjel, våk så du finner frelse!” 

Du finner daglige “tips” på gresk og engelsk på Facebook siden Faith Grants Hope

fredag 20. januar 2017

Internett kan fort bli et djevelens nett



av Eldste Athanasios av Stavrovouni


Det er fullt mulig for internett å være nyttig, men kun når det brukes til noe fruktbart og ikke til onskap og synd.

Men det er ikke sjeldent at dette “nettet” (ved vårt syndige og farlige frie valg og bruk) blir et djevelens nett.

Vi gjentar og understreker at dette skjer på grunn av våre egne lidenskapelige og syndige valg.

Det er ikke teknologien i seg selv som har skylden, men på grunn av vårt syndige misbruk av den, blir den lett et middel for det uetiske, og noe som til slutt kan føre mennesket til hver synd, til og med til ateisme.

Hvor mange obskøne tanker og fantasier, hvor mange skamløse gjerninger, hvor mye farlig “kunnskap”, hvor mange fall, hvor mye hor og ekteskapsbrudd som blir begått i sinn, tanke og, til slutt, også i gjerning, begynner fra innflytelsen til det vi ser og hører på internett.

Hvor mye dyrebar tid går tapt fra våre liv, tid som ble gitt oss av Skaperen til riktig, frelsende og hellig bruk! Men mange av oss, lik usle slaver, lar oss ukontrollert trellbinde av sjelsødeleggende “avhengighet” til fristende men katastrofal bruk av teknologi, og sløser både vår tid og våre sjelelige krefter.

Vi hører dessverre om mange onde overtredelser som begås ved internet, fordi vi, ved våre lidenskapelige tilbøyeligheter og valg, gjør et nyttig middel om til et “djevelens nett” (dersom vi, med stor kjærlighet, kan advare ved å kalle det dette)!

Mennesket har dessverre alltid begått synd. Men via internett er det mulig for disse syndene å bli verre, både med hensyn til mangfold og dybde.
[...]
Den vise Forkynneren sier profetisk: Øyet blir ikke mett av å se, og øret blir ikke fullt av å høre” (1, 8). Og nettopp dette skjer nå dessverre i våre dager og fører oss stille til ødeleggelse.

Utdrag fra boken Διδαχή: Περί τοῦ καιροῦ τῆς Ἀποστασίαςστίς μέρες μας καὶ τῆς ἐξ αὐτῆς ἐξάρσεως τῶν Παθῶν τῆς Ἀτιμίας”, Thessaloniki: Ὀρθόδοξος Κυψελή, 2016, s.19-20, 24.
Nyere innlegg Eldre innlegg Start