lørdag 22. april 2017

Salme 103 fra Septuaginta

Bibelselskapets 1930 oversettelse revidert så den stemmer med den greske Septuaginta, som brukes i Den ortodokse kirkes liturgiske tekster.

Salme 103 (104)
Av David. Om jordens skapelse
Lov Herren, min sjel. Herre min Gud, Du ble gjort såre stor.
  Bekjennelse og herlighet har Du ikledd Deg, og Du dekker Deg i lys som i et kledebon.
  Han spenner himmelen ut som et skinn,  Han som tømrer i vannene sine høye saler.
  Han som gjør skyene til sine trinn, som farer frem på vindens vinger.
  Han som gjør ånder til sine engler, luende ild til sine tjenere.
  Han grunnfestet jorden på dens støtter, den skal ikke rokkes i all evighet.
  Dypet, som en kappe, er Hans kledebon; vannene skal stå over fjellene.
  For Din trussel vil de flykte, for Din tordens røst vil de krype sammen.
  Fjellene stiger opp, og dalene farer ned, til det sted Du hadde grunnfestet for dem.
  En grense satte Du, som de ikke skal overskride; de skal ikke vende tilbake for å dekke jorden.
  Han som lar kilder springe frem i dalene; mellom fjellene går de.
  De gir alle markens dyr å drikke; villeslene vil slukke sin tørst.
  Over dem vil himmelens fugler ta bolig; mellom klippene vil de la høre sin røst.
  Han vanner fjellene fra sine høye saler; av Dine gjerningers frukt skal jorden mettes.
  Han lar gress gro for feet og urter til menneskets tjeneste, til å få brød frem av jorden.
  Og vin gleder menneskets hjerte, så åsynet skinner med olje, og brød styrker menneskets hjerte.
  Slettens trær skal mettes, Libanons sedrer som Han har plantet. Der skal spurvene bygge sine reder, storkens hus råder over dem.
  De høye fjell er for hjortene, klippene er tilflukt for harene.
  Han gjorde månen til å fastsette tidene; solen kjenner sin nedgangstid.
  Du gjør mørke, og det ble natt; i den vil alle dyrene i skogen rører seg.
  De unge løver brøler etter rov, for å kreve sin føde av Gud.
  Solen gikk opp, og de samlet seg og legger seg i sine boliger.
  Mennesket går ut til sin gjerning og til sitt arbeid inntil aftenen.
  Hvor store Dine gjerninger er, Herre. Du gjorde dem alle i visdom; jorden er full av det Du har skapt.
  Der er havet, stort og vidtstrakt; der er en vrimmel uten tall, der er dyr, både små og store.
  Der går skipene, dragen, som Du skapte til å leke seg der.
  Alle venter de på Deg, at Du skal gi dem deres føde i sin tid. Du gir dem, de sanker.
  Når Du opplater Din hånd, skal hele verden fylles med godt.
  Men skjuler Du Ditt åsyn, forferdes de; Du drar deres livsånde tilbake, de dør og vender tilbake til sitt støv.
  Du vil sende ut Din Ånd, og de vil skapes, og Du vil gjøre jordens skikkelse ny igjen.
  Herrens ære være til evig tid. Herren glede seg i sine gjerninger.
  Han som ser til jorden, og den bever, som rører ved fjellene, og de ryker.
  Jeg vil lovsynge Herren så lenge jeg lever; jeg vil synge for min Gud så lenge jeg er til.
  Måtte min tale tekkes Ham. Jeg vil glede meg i Herren.
  Måtte syndere utryddes av jorden, og lovløse ikke mere finnes. Lov Herren, min sjel.
Igjen:
Solen kjenner sin nedgangstid. Du gjør mørke, og det ble natt. Hvor store Dine gjerninger er, Herre. Du gjorde dem alle i visdom

Ære være Faderen, Sønnen og Helligånden.
Nå og alltid og til evighetenes evigheter. Amen.
Halleluja, halleluja, halleluja. Ære være Deg, Gud (Tre ganger)
Herre, vårt håp, ære være Deg.

Salme 140 (141)
En salme av David.
Herre, jeg ropte til Deg, hør Du meg. Hør Du meg, Herre. Herre, jeg ropte til Deg, hør Du meg. Vend øret til min bønns røst når jeg roper til Deg. Hør Du meg, Herre.  
La min bønn gjelde som røkelse for Deg, mine henders oppløftelse som et aftenoffer. 
  Herre, sett vakt for min munn, og en omringende dør rundt mine lepper.
  Bøy ikke mitt hjerte til onde ord, til å finne syndige påskudd.
  Sammen med mennesker som gjør urett, og jeg skal ikke slå følge med deres utvalgte.  Den rettferdige skal slå meg med miskunn og irettesette meg, men la ikke synderens olje salve mitt hode.
  For min bønn står stadig imot deres behag, deres dommere ble oppslukt ved klippen.  De skal høre mine ord, for de ble sødmet. Som når en jordklump knuses mot bakken, således ligger deres ben spredt ved dødsrikets port.
  For til Deg, Herre, Herre, så mine øyne, til Deg satte jeg mitt håp; riv ikke bort min sjel.
  Bevar meg for fellen som de har stilt opp for meg, og for snarene til dem som gjør urett.
  Synderne skal falle i sine egne garn, jeg er alene til jeg har gått forbi.


fredag 14. april 2017

DEN SERBISK ORTODOKSE KIRKE TIL SINE ÅNDELIGE BARN, PÅSKEN 2017



+IRINEJ
Ved Guds nåde;
Ortodoks erkebiskop av Pec, Metropolitt av Beograd Karlovci og Serbisk Patriark, sammen med alle Hierarker i den Serbisk-ortodokse kirke. Til hele presteskapet, munker og nonner, og alle sønner og døtre av vår hellige Kirke: Nåde, barmhjertighet og fred fra Gud Fader og vår Herre Jesus Kristus og Den hellige ånd. Vi hilser dere med Påskens glade budskap:
Kristus er oppstanden!


«Kristus er oppstått fra de døde
med døden nedtrampet han døden,
og de i gravene gav Han liv.»
(Påskens troparion)
Kjære brødre og søstre,
Herrens oppstandelse er den største av de kristne fester. Det er en fest for troen, livet og alle Guds velsignelser. Hele vår tro hviler i oppstandelsen og oppstandelsen er i vår tro. Den hellige apostel Paulus, nasjonenes lærer, kan vi uten reservasjon kalle den største forkynner av budskapet om oppstandelsen, sa tydelig: «Men nå er jo Kristus stått opp fra de døde, som førstegrøden av dem som er sovnet inn» (1. Kor. 15, 20). Troen på Kristi oppstandelse er selve essensen i den apostoliske forkynnelse og lære, Kirkens fundament og grunnlaget for hennes gudstjenester og teologi.
I Den hellige Skrift er oppstandelsen er sentralt tema, både i Det gamle testamentet såvel som i Det nye testamentet. Begrepet 'Oppstandelse' blir her brukt i to gjensidig relaterte meninger; som den felles oppstandelse av alle døde ved historiens ende (jf. Jes 26,19) og som Kristi oppstandelse slik den ble forutsett av de gammeltestamentlige profeter (jf. Sal. 15, 10, og bekreftet gjennom de hellige apostlenes budskap (jf. Apg. 2, 23- 24).
Det gamle testamente, med dets språk og billedbruk, taler mange steder om oppstandelsen: Profeten David taler om oppstandelsen i Salmene (Sal. 15, 9; 16, 15). I sin tro på oppstandelsen roper den lidende Job til Gud: «For jeg vet at min forløser lever og at jeg i min kropp skal se Gud» (Job 19, 25-27). Profeten Jona blir selv et forbilde på Kristi tre dager i graven før oppstandelsen (jf. Matt. 12, 40). Men den aller klareste og kjente visjon av de dødes oppstandelse i Det gamle testamente finner vi i profeten Esekiels bok: Profeten, inspirert av Guds Ånd, får se hvordan de tørre ben kommer til liv og hvordan de antar menneskelig kropp (Es. 37, 1-10). Denne visjonen fylte alle troende jøders hjerter i den gamle pakt, og den var for dem uadskillelig fra troen på den kommende Messias og hans Oppstandelse (jf. Jes. 53, 10).
Når det gjelder Det nye testamentet er alt sentrert omkring Korsets mysterium og Kristi oppstandelse. Dette bekreftes av evangelistenes følelsesladede beskrivelse av de siste hendelser i Kristi liv i Jerusalem: Som dømt fremfor Pilatus, hans korsfestelse, hans død på korset og også hans ærerike oppstandelse (jf. Matt. 27 – 28, Luk 23-24). De to første som verdiges å bære vitnesbyrd om Kristi oppstandelse var de myrrabærende kvinnene (jf. Mark. 16, 1-2) og deretter de hellige apostlene og hele den tidlige Kirke. I fellesskap med dem er også de første kristne martyrer og alle senere martyrer og nye martyrer, som bringer et sant vitnesbyrd om Kristi oppstandelse. Videre vitner også kirkefedrene om oppstandelsen; gjennom de hellige konsiler; gjennom den Nikeno-Konstantinopelianske bekjennelse og gjennom dogmatiske utlegninger. Gjennom dette har de overgitt oss troen på oppstandelsen.
Kirken selv er et vitnesbyrd om at Kristus er med oss gjennom alle tider (jf. Matt. 28, 20). Kirken forkynner dette på det aller tydeligste vis i Den gudommelige liturgi, som feires som en ihukommelse av «Kristi død og oppstandelse». I Den gudommelige liturgi gies den oppstandne Kristus til oss i Den hellige nattverden. La oss da leve som oppstandelsens barn! La oss leve i Kristi Oppstandelse, slik den hellige apostelen Paulus sier, ved at vi ikke tillater noe å skille oss fra Hans kjærlighet (Rom. 8,35).
Den store russiske Eldste, hellige Seraphim av Sarov, hilste alle pilegrimene som kom til klosteret, året rundt, på denne måten: «Kristus er oppstanden, min glede!». Den hellige biskop Nikolai forklarer at for å oppnå et slikt åndelig nivå, «må vi med hele vårt liv ære Kristi korsfestelse, ikke ut av vane, men vi må med ærbødige kyss hilse den som vår egen korsfestelse, og kysse hans sår som var de våre egne».
Med stor hjertesorg må vi erkjenne at dagens verden ikke følger oppstandelsens vei, men den veien som fører til død og håpløshet. Når vi sier dette bærer vi især med oss tanken på det faktum at det i Serbia hvert år forsvinner mennesker tilsvarende en hel by på grunn av at dødsraten er høyere enn fødselsraten. Dette er i sannhet en grunn for gråt og klage, men det er også en alarm som advarer. Noe må gjøres for å stoppe denne dødens vei. «I Rama høres skrik, gråt og høylytt klage: Rakel gråter over barna sine og vil ikke la seg trøste. For de er ikke mer (Matt. 2, 18). Abort er overalt og alltid, og til og med blant vårt eget folk. Det er en dødssynd som roper mot himmelen. Vi må stoppe denne drepingen av våre egne barn i mors mage! De har også rett til liv og oppstandelse. Vi spør oss hvor de er, disse som kjemper for «menneskeretter», når det gjelder å beskytte de aller svakeste blant oss – de ufødte barna i sin mors liv. La oss, brødre og søstre, forlate landet av synd og død: Israelerne gjorde det da de dro ut av Egypt. Da vil Gud velsigne oss med alle åndelige velsignelser, så vi kan bli Den levende Guds folk. Må de gledesfylte ropene til de nyfødte barn bli høyere og sterkere enn dødens hjelpeløse rop. Måtte Serbia og alle land i verden, igjen bli en stor krybbe! La oss komme tilbake til troen på livet, la oss komme tilbake til oppstandelsen!
Kjære brødre og søstre. Den hellige ortodokse kirke er vår åndelige mor. Hun har omsorg for sine barn, hvor enn de lever. Kirken korsfestes sammen med med sine sønner og døtre slik at alle kan nå oppstandelsens morgen. La oss glede oss med de glade og la oss sørge med de som sørger, idet vi bærer hverandres byrder, for på denne måten oppfyller vi Kristi lov! (Gal. 6, 2). Den hellige Eldste Sofronios (Sakharov) har sagt at fullendelsen av Guds lov korsfester det gamle mennesket og reiser det nye menneske som er skapt i Guds bilde, vår Skaper og frelsers bilde. I samme ånd taler hellige Basilios den Store om fastens forvandlende kraft, når han sa at Guds engler husker på navnene til de som holder hele Den store faste. Ved å faste slik fornekter mennesket det jordiske og forbigående for å oppnå det evige og himmelske. I dette ligger vår oppstandelse. Ved å oppfylle Guds lov uttrykker og bekrefter vi både vår kjærlighet til Kristus (Joh. 14, 15), og til vår neste (Matt. 22, 40).
Idag har verden i det store og hele tilegnet seg en helt annen tenkemåte. Verden har slått inn på den brede veiens filosofi, og den leder til ødeleggelse (Matt. 7, 13). Det gjøres forsøk på å erstatte de kristne dyder med såkalt humanisme og den falske åndelighet som kommer fra det fjerne østen. Alle falske religioner og kvasi-religioner, filosofier og falske filosofier, ideologier og moderne mytologier er slavebundet av døden selv og dømmer mennesket til døden idet de tror at mennesket er en «dødelig væren» som ikke er ment for evig liv. Især gjelder dette hvis de oppfordrer mennesker til å drepe og myrde hverandre, enten der er på en rask måte (i kriger og blodige «fredelige» konflikter) eller om det er over tid (umoralsk levned i all form for ondskap, spesielt det å leve som slave av narkotika). Vi lever i en tid hvor noen forsøker å få det onde til å se ut som det gode, og det gode ondt; slik Den hellige Paisios av Det hellige fjell sier at synden i våre dager gjort til noe moderne og akseptabelt.
Avgudsbilder, anti-helter, ulydighet til foreldre og avvisning autoriteter er noe som blir gitt våre ungdommer, isteden for forbilder i dyder og ærlighet. Kirkens ansvar i dette er stort. Men viktig er også utdanningsinstitusjonene i landet vårt, for det er nødvendig og hjelpe ungdommen til å finne en autentisk måte å leve i oppstandelsen. La oss lære våre barn og være som den unge mannen i Evangeliet som spurte Herren: «Hva skal jeg gjøre for å arve det evige liv?» Og denne unge mannen mottok svaret fra Kristus selv: «Hold budene!» Her er veien til frelse, her er oppstandelsen!
I all faderlighet kaller vi de som har kommet bort fra Den ene, hellige, katolske og apostoliske Kirke til å vende tilbake til hennes fold. Synden å leve adskilt fra kirken i skisma og heresi er i sannhet en forferdelig synd. Ifølge de hellige fedre kan selv ikke martyrenes blod vaske bort slik synd. La oss dermed tilgi hverandre i Oppstandelsen og la oss igjen bli brødre og søstre i vår Hellige Kirke, det ene Skip som bringer oss til frelsen!
Vi hilser alle våre åndelige barn i vårt fedreland og de i utlandet med vår påskehilsen, og vi ber at den oppstandne Herren vil gi oppstandelsens glede til alle. Spesielt hilser vi våre troende i korsfestede Kosovo og Metohija, Serbias uadskillelige landområder hvis hellige steder er voktere ikke bare for Ortodoksien i Serbia, men også for Kristenheten i hele Europa. Kosovo var og skal være vårt, fordi Gud ikke er å finne i maktutøvelse men i rettferdighet, og Han er i stand til å gi oss det som har blitt fratatt oss med tvang.
Måtte denne oppstandelsesfesten føre hele Serbia og hele det serbiske folk til oppstandelse, som vår poet pleide å si. Må Gud gi at de som leder og vokter vårt land inspireres med oppstandelsens ånd og troens ånd, slik at de frembringer det godes seier over det onde! Måtte den oppstandne Herre, Hans som nedkjempet døden og gir liv, utøse alle goder over sitt folk, det vil si over alle kristne og alle ortodokse og alle mennesker av god vilje, slik at vi allerede nå må kunne få en forsmak av den kommende tidsalders gleder, oppstandelsen glede og evig liv!



Kristus er oppstanden!

lørdag 8. april 2017

Preken på palmesøndag av hl. Nikolai Velimirovic


En av de mest mirakuløse hendelser i vår Frelsers liv, ble forutsett av profeten Sakarja. Dagens hendelser ble sett gjennom historiens mørke glass, og ble beskrevet slik:
Bryt ut i jubel, datter Sion!
Rop av glede, datter Jerusalem!
Se, din konge kommer til deg,
rettferdig og rik på seier,
fattig er han og rir på et esel,
på en eselfole (Sak. 9,9).
Apostelen Lukas, et øyenvitne, beskriver hendelsen slik:
Da han hadde sagt dette, gikk han videre på sin vei opp mot Jerusalem. 29 Og da han kom nær Betfage og Betania, ved den høyden som heter Oljeberget, sendte han to av disiplene av sted 30 og sa: «Gå inn i landsbyen som ligger foran dere! Når dere kommer inn i den, skal dere finne en eselfole som står bundet, og som det aldri har sittet noe menneske på. Løs den og lei den hit! 31 Og om noen spør dere: ‘Hvorfor løser dere den?’ skal dere svare: ‘Herren har bruk for den.’»
32 De to gikk av sted, og de fant det slik som han hadde sagt. 33 Da de løste folen, spurte de som eide den: «Hvorfor løser dere folen?» 34 «Herren har bruk for den», svarte de. 35 Så leide de folen til Jesus, la kappene sine på den og lot Jesus sette seg opp. 36 Og der han red fram, bredte folk ut kappene sine på veien.
37 Da han nærmet seg skråningen ned fra Oljeberget, begynte hele mengden av disipler i sin glede å lovprise Gud høylytt for alle de mektige gjerningene de hadde sett. De ropte:
38 « Velsignet er han, kongen,
som kommer i Herrens navn!
Fred i himmelen
og ære i det høyeste!»
39 Noen fariseere i folkemengden sa til ham: «Mester, tal disiplene dine til rette!» 40 Men han svarte: «Jeg sier dere: Dersom de tier, skal steinene rope.»
Jesus gråter over Jerusalem
41 Da Jesus kom nærmere og så byen, gråt han over den 42 og sa: «Hadde du bare på denne dagen forstått, du også, hva som tjener til fred! Men nå er det skjult for øynene dine. 43 Det skal komme dager over deg da fiendene dine kaster en voll opp omkring deg, omringer deg og trenger inn på deg fra alle kanter. 44 De skal slå deg og barna dine til jorden, og det skal ikke bli stein tilbake på stein i deg, fordi du ikke forsto at tiden var kommet da Herren gjestet deg.»
Tempelet skal være et bønnens hus
45 Så gikk Jesus inn på tempelplassen og ga seg til å jage ut dem som drev handel der. 46 Han sa til dem: «Det står skrevet:
Mitt hus skal være et bønnens hus.
Men dere har gjort det til en røverhule.»
47 Hver dag var han på tempelplassen og underviste. Overprestene og de skriftlærde og alle folkets ledere ville gjerne få tatt livet av ham. 48 Men de fant ikke noen måte å gjøre det på, for hele folket hang ved ham og hørte på ham.(Luk. 19,28–48).

Dette er en beskrivelse av en historisk hendelse som fant sted for omlag tyve århundrer siden, slik den ble forstått av et øyenvitne. Men denne hendelsen bærer mer i seg enn kun en historisk betydning; den har også en åndelig mening og derfor også en moralsk mening for kristne idag. Ifølge den åndelige mening, viser Herrens inntog i Jerusalem til Guds inntog i vår sjel.

Menneskemengden som var samlet, som dytter og presser hverandre fremover mens de i stor forventning hilser Kristus, symboliserer de edle følelser og opphøyede tanker i en person som med glede hilser Gud velkommen som sin Frelser og Forløser.

Datidens religiøse ledere hatet Kristus og ønsket og drepe Han. Disse personifiserer en våre lave begjær og jordiske tanker og bekymringer. Slike tanker ønsker å trykke ned et menneskes edle ønsker og presse mennesket ned.
Denne dårlige siden i oss ønsker å gjøre opprør når Gud kommer inn i sjelen, for om Gud får sitte på sjelens trone, da vil den dårlige siden i oss bli kastet bort og ødelagt.

Tempelet i Jerusalem symboliserer det helligste av det hellige i den menneskelige sjel, det sted der Den hellige ånd har fått et lite ankerfeste selv hos de store syndere. Men de jordiske lidenskaper søker å trenge seg frem der også, slik at lidenskapene kan bruke dette hellige sted for å skape begjær. Kristus helbreder de hvis sjelen er syk som faller ned fremfor Ham i tro. Det betyr at sjelen, selv når den er syk, bevarer lengselen etter enhet med Gud, slik at den søker Ham som er verdens sanne lege.

Kristi profeti om Jerusalems ødeleggelse symboliserer ødeleggelsen av enhver sjel som Gud kaster fra seg, de lave som Han ikke kan ha fellesskap med.

Ingen i denne verden er lykkelig uten at han har åpnet portene for det åndelige Jerusalem – sin sjel – og fått motta Gud selv i sitt liv. En gudløs mann føler seg bare ensom og desperat. Fellesskap med andre mennesker vil ikke få denne ensomheten til å gå bort, men den vil tvert imot øke den. Men den som har tatt imot Gud i sin sjel vil aldri igjen føle seg ensom, selv ikke i ødemarken. Ingen kommer til å dø en evig død uten det menneske som selv har latt Gud dø i seg.





fredag 7. april 2017

Triodion - 6. Fredag i Fasten

SJETTE FREDAGEN I FASTEN

VESPER

Til Herre, jeg ropte, synger vi seks stikera. De tre første er fra Triodion-boken:

FJERDE TONE
av Josef
To av de hellige apostlene, som visste at Du, o Kristus, er én av Treenigheten, sender Du nå for å hente en asenfole i oppfyllelse av profetien. Du skal ydmyke Deg, o Barmhjertige Herre, og sette Deg på den, Du som etter Din vilje har forberedt et sete i det høyeste for alle som elsker Deg. Og dem som i sin dårskap har underkastet seg uforstandige lidenskaper, har Du, Ordet, fått til å rope til Deg: Hosanna!

Ta imot din Konge, o Sion. For se, Han kommer nå til deg i ydmykhet, for å reise opp Lasarus og ødelegge dødens bitre rike. Ved Guds kall, la alle hellige munker og lekmenn samle seg, for å ta imot Kristus med palmer og rope: Lovet være Han som kommer for å frelse dødelige mennesker ved Korsets Lidelse, og i sin kjærlighet gi alle frihet fra lidenskapene.

PLAGAL AV FJERDE TONE
av Theodoros
O Kristus, Du som bæres av de forferdende serafene i det høyeste som Gud og alles Skaper, skynder Deg nå til å ri på jorden på en fole, som et menneske lik oss. Betania fryder seg over å motta Deg, o Frelser, og Jerusalem gleder seg anspent til å velkomme Deg. Døden er drept, og som en forsmak på den kommende Oppstandelsen, ser den Lasarus vende tilbake fra de døde. Med glede går vi Deg i møte med palmer og priser Din kjærlighets makt, o Herre.

Deretter tre stikera til dagens helgen fra Mēnaion-boken. Ære være Faderen… Nå og alltid… og så Stavrotheotokion fra Mēnaion-boken.

Prokeimenon (Salme 119):

PALAGAL AV ANDRE TONE

Til Herren ropte jeg i min nød, og Han svarte meg.

Vers: Herre, fri min sjel fra løgnaktige lepper, fra en falsk tunge.

Lesning: Profetien er fra første Mosebok (46, 1-7).
Og Israel brøt opp med alt det han hadde, og da han kom til Be'erseba, ofret han slaktoffer til sin far Isaks Gud.  Og Gud sa til Israel i et syn om natten: Jakob, Jakob! Han svarte: Ja, her er jeg.  Da sa Han: Jeg er Gud, din fars Gud; frykt ikke for å dra ned til Egypt, for der vil Jeg gjøre deg til et stort folk. Jeg skal selv dra ned med deg til Egypt, Jeg skal visselig også føre deg opp igjen; og Josef skal lukke dine øyne. Så brøt Jakob opp fra Be'erseba; og Israels sønner kjørte Jakob, sin far, og sine barn og sine hustruer i de vogner som Farao hadde sendt til å hente ham i. Og de tok med seg sin buskap og sitt gods som de hadde lagt seg til i Kana'ans land, og de kom til Egypt, Jakob og hele hans ætt med ham; sine sønner og sine sønnesønner, sine døtre og sine sønnedøtre, hele sin ætt førte han med sig til Egypten
Prokeimenon (Salme 120):
PLAGAL AV FJERDE TONE

Herren skal bevare deg fra alt ondt, Han skal bevare din sjel.

Vers: Jeg løftet mine øyne opp til fjellene; hvor skal min hjelp komme fra?

Lesning: Profetien er fra Salomos ordspråk (23, 15 – 24, 5).
Min sønn! Er ditt hjerte vist, så skal også mitt hjerte glede seg, og jeg skal juble i mitt indre når dine lepper taler det som rett er. La ikke ditt hjerte være nidkjært mot syndere, men alltid nidkjært for Herrens frykt! Sannelig, det er en fremtid for deg, og ditt håp skal ikke bli til intet. Hør, min sønn, og bli vis og la ditt hjerte gå bent frem på veien! Vær ikke blandt vindrikkere, blandt dem som fråtser i kjøtt! For drankeren og fråtseren blir fattig, og søvn klær mannen i filler. Hør på din far, som gav dig livet, og forakt ikke din mor når hun er blitt gammel! Kjøp sannhet og selg den ikke, kjøp visdom og tukt og forstand! Den rettferdiges far skal juble; den som får en vis sønn, skal glede seg over ham. La din far og din mor glede seg, og la henne som fødte deg, juble! Min sønn! Gi meg ditt hjerte, og la dine øyne ha lyst til mine veier! For skjøgen er en dyp grav, og den fremmede kvinne en trang brønn; ja, hun ligger på lur som en røver, og hun øker tallet på de troløse blandt menneskene. Hvem roper: Akk? Hvem roper: Ve? Hvem har trette? Hvem har klage? Hvem har sår for ingen ting? Hvem har røde øyne? De som sitter lenge oppe ved vinen, de som kommer for å prøve den krydrede drikk. Se ikke til vinen, hvor rød den er, hvorledes den perler i begeret, hvor lett den går ned! Til sist biter den som en slange og hugger som en huggorm; dine øyne vil se etter fremmede kvinner, og ditt hjerte tale forvendte ting, og du blir lik en som sover midt ute på havet, lik en som sover i toppen av en mast. [Du vil si:] De banket meg, det gjorde ikke ondt; de støtte meg, jeg kjente det ikke. Når skal jeg våkne? Jeg vil se å få tak i enda mere. Vær ikke misunnelig på onde mennesker, og ha ikke lyst til å være med dem!  For deres hjerte tenker bare på å ødelegge, og deres lepper taler ulykke.  Ved visdom bygges et hus, og ved forstand blir det trygget,  og ved kunnskap fylles kammerne med all slags kostelig og herlig gods.  En vis mann er sterk, og en kyndig mann øker sin kraft.
Aposticha:

PLAGAL AV FJERDE TONE
Fri meg fra den rike mannens mangel på kjærlighet og fra hans selviskhet, o Kristus min Gud, som ved Ditt Kors har renset oss fra våre synder. La meg følge den fattige Lasarus i sin takknemlige tålmodighet, og i Din store miskunn nekt meg ikke en plass hos Patriarken Abraham (to ganger).

Til martyrene
Herrens martyrer, dere helliggjør hvert sted og helbreder hver sykdom: og nå ber vi dere gå i forbønn for våre sjeler, så de reddes fra fiendens feller.

Ære være Faderen… Nå og alltid…

Stavrotheotokion
«O paradoksale under! O fremmede mysterium! O fryktfulle foretak!” sa Jomfruen da hun så Deg hengende på Korset mellom to røveren, Barnet hun hadde født uten smerte, dog skjelvende med frykt. Gråtende sa hun: «Ve meg, mitt kjære Barn: hvordan har dette onde og utakknemlige folket naglet Deg til Korset?»

MATUTIN (ORTHROS)


Etter den første lesningen fra Salmenes bok, synger vi korsets kathisma-hymner i ukens tone.
Etter den andre lesningen fra Salmenes bok, synger vi de følgende kathisma-hymner:

FJERDE TONER
To disipler sendes for å hente en asenfole, slik det står i profetien; Kristus setter seg på den og kommer i sin skjønnhet, og tar imot barnas guddommelige lovprisning. La oss da gå Ham i møte med iver, og bære våre gode gjerninger som palmegrener.

Ære være Faderen…
Igjen: To disipler sendes…
Nå og alltid…

Stavrotheotokion
O ubesudlede Jomfru, Moder til Kristus vår Gud, et sverd gjennomboret dit allhellige hjerte, når du så din Sønn og Gud korsfestet ved sin egen vilje. Velsignede blant kvinner, slutt aldri å be om at Han i denne fastetiden må gi oss syndenes forlatelse.

Etter den tredje lesningen fra Salmenes bok, synger vi de følgende kathisma-hymner:

PLAGAL AV FJERDE TONE
To av disiplene blir i dag sendt for å bringe en asenfole til alles Hersker. Han som bæres av serafene i det høyeste, kommer ridende på en fole, og den altslukende døden, denne verdens hersker, begynner å frykte; for han fratas menneskeligheten, først ved Lasarus.

Ære være Faderen…
Igjen: To av disiplene…
Nå og alltid…

Stavrotheotokion

Mens hun sto bi ved hennes Sønns lidelse, sørget den rene Jomfruen bittert og ropte med klagesang: «Ve meg, mitt Barn! Du forherliges av englene med ustanselig lovsang; hvordan har hebreernes barn ført deg til Pilatus’ domstol? Guds Ord, jeg lovsynger Din store og usigelige barmhjertighet.»

Aposticha:

FJERDE TONE
av Keiser Leo
Min sjel, ved å forakte de guddommelige bud, har du blitt et lett bytte for fiendens feller; og ved ditt eget valg har du overgitt deg selv til fordervelse. Sunket i søvn ved mine mange overtredelser, har du skitnet til kledningen Gud vevde til deg, og du har blitt upasset til Kongens bryllup, og vil slepes vekk på grunn av dine synder. For dersom du sitter i bryllupsfesten kledd i lidenskapenes kledning, vil Han spørre deg hvordan du kom deg inn, og du vil kastes ut av brudekammeret. Men rop til Frelseren: Guds forferdende Øye, Du som har blitt det jeg er, uten å slutte å være det Du var. Før Din korsfestelse, ble du for min skyld kledd i spottelsens kappe: riv mine sekkeklær i filler og kle meg med glede; fri meg fra det ytre mørket og evig gråt, og miskunne deg over meg. (To ganger).

Til martyrene
Kom, alle folkeslag, og la oss med hymner og åndelig sang prise Kristi seirende martyrer. De er verdens lys og troens forkynnere, og en evig kilde som renner over med helbredelse for de troende. Ved deres bønner gi fred til verden, o Kristus vår Gud, og stor miskunn til våre sjeler.

Ære være Faderen…

PLAGAL AV FJERDE TONE
Vi har fullendet de førti dager til gagn for våre sjeler og ber Deg i Din menneskekjærlighet: Gi oss å skue Din Lidelses hellige uke, så vi deri kan forherlige Dine mektige gjerninger og Ditt usigelige forsyn for oss, mens vi synger med ett sinn: Ære være Deg, o Herre.

Nå og alltid…
Igjen: Vi har fullendet de førti dager…


SEKST

Troparion til profetien:
TREDJE TONE
O Herre, Din vrede som truer syndere kan ikke utholdes; vi er ikke verdige til å løfte våre øyne og be om miskunn fra Deg. Tilintetgjør oss ikke i Din harme, for med Din egen hånd formet Du oss fra støvet.
Ære være Faderen… Nå og alltid…
Igjen: O Herre, Din vrede...
Prokeimenon (Salme 121):

FJERDE TONE

Jeg gleder meg ved dem som sier til meg: Vi vil gå til Herrens hus.

Vers: For Herrens, vår Guds huses skyld vil jeg søke ditt beste.

Lesning: Profetien er fra Jesajas bok (66, 10-24).
Gled dere med Jerusalem og juble over henne, alle dere som elsker henne! Fryd dere storlig med henne, alle dere som sørger over henne! Så skal dere få die og mettes av hennes husvalende bryst, suge og glede dere ved hennes store herlighet. For så sier Herren: Se, Jeg lar fred komme over henne som en elv og hedningenes herlighet som en overstrømmende bekk, og dere skal få die; på armen skal dere bæres, og på knærne skal dere kjærtegnes. Som en mor trøster sitt barn, således vil Jeg trøste dere; i Jerusalem skal dere få trøst. Og dere skal se det, og deres hjerte skal fryde seg, og deres ben skal grønnes som gresset, og det skal kjennes at Herrens hånd er med Hans tjenere, men Han skal vredes på sine fiender. For se, Herren skal komme i ild, og Hans vogner skal være som stormvind, for å gjengjelde med sin vrede i glødende brand og med sin trusel i ildsluer; for med ild skal Herren holde dom og med sitt sverd slå alt kjød, og mange skal det bli som Herren slår ihjel. De som helliger og renser seg for havene etter en som er midt iblandt dem, de som eter svinekjøtt og vederstyggelige dyr, endog mus, de skal omkomme alle sammen, sier Herren. Og Jeg, Jeg gjør deres gjerninger og deres tanker til intet; den tid kommer da Jeg samler alle folk og tungemål, og de skal komme og se Min herlighet. Og Jeg vil gjøre et tegn på dem og sende nogen av de undkomne blandt dem til hedningefolkene, til Tarsis, Ful og Lud, bueskytterne, til Tubal og Javan, til de fjerne kyster som ikke har hørt tidenden om Meg og ikke sett min herlighet; og de skal kunngjøre min herlighet blandt hedningefolkene. Og fra alle hedningefolkene skal de komme med alle deres brødre til matoffer for Herren, på hester, på vogner, i bærestoler, på mulesler og på hurtigløpende kameler, og føre dem opp på mitt hellige berg i Jerusalem, sier Herren, likesom Israels barn bærer matofferet i rene kar til Herrens hus; også av dem vil Jeg ta Meg noen til prester, til levitter, sier Herren. For likesom den nye himmel og den nye jord som Jeg gjør, blir til evig tid for Mitt åsyn, sier Herren, således skal deres ætt og deres navn bli til evig tid. Og det skal skje: Nymåne etter nymåne og sabbat etter sabbat skal alt kjød komme for å tilbede for Mitt åsyn, sier Herren. Og de skal gå ut og se på de døde kropper av de menn som er falt fra Meg; for deres orm skal ikke dø, og deres ild skal ikke slukkes, og de skal være en gru for alt kjød.
Prokeimenon (Salme 122):

SJETTE TONE
Vær oss nådig, Herre, vær oss nådig!

Vers: Til Deg løftet jeg mine øyne, Du som troner i himmelen!
Nyere innlegg Eldre innlegg Start