tirsdag 2. mai 2017

Homofilt samleie og surdeigen

av f. Lawrence Farley

Hva mener Den ortodokse kirke om homofil sex? Det offisielle svaret er ikke vanskelig å finne. Den ortodokse kirke har alltid fordømt homofil sex som synd og noe som derfor ikke er tillatt for kristne. Homofil sex er ikke særlig forskjellig fra hor (dvs. sex utenfor ekteskapet blant heterofile) – hor fordømms også som synd og er heller ikke tillatt for kristne. Dersom en kristen mann er en horkar (dvs. en som regelmessig og uten omvendelse har sex med folk han ikke er gift med), da kan vedkommende ikke delta i Nattverden før han har omvendt seg og skriftet. Så enkelt er det. Dette er Kirkens lære, uansett hvor upopulært det er i dag, og uansett hvor mye enkelte prester verken forkynner eller opprettholder den.

Bekreftelse på Ortodoksiens fordømmelse av sex blant homofile finner en flere steder. I Den ortodokse kirke i Amerikas 1992 Synodal Affirmation on Marriage, Family, Sexuality, and the Sanctity of Life, for eksempel, står det i avsnittet om homofili at “Homofili burde anses som en følge av menneskelighetens opprør mot Gud, og derfor noe som strider med dens egne natur og velvære. Det godtas ikke som en måte for menn og kvinner skapt i Guds bilde og likhet å leve eller handle på… De som opplæres og rådes etter Den ortodokse kirkes lære og asketiske liv, og som allikevel ønsker å rettferdiggjøre sin oppførsel, kan ikke delta i Kirkens sakramentale mysterier, siden dette ville være dem til skade, ikke til hjelp.» Det samme avsnittet fortsetter å si at personer med homofil legning burde behandles med forståelse, og at ortodokse kristne som sliter med slike følelser, og allikevel prøver å leve etter den ortodokse levemåte, kan delta i Nattverden – på samme måte som hvert menneske som sliter med å bekjempe en syndig lidenskap må være velkommen. Men det grunnleggende budskapet er tydelig nok: homofil praksis er syndig og derfor ikke kompatibel med liv som en ortodoks Nattverdsdeltaker.

I dagens vestlige kultur der en aggressiv promotering og feiring av homofil seksualitet er overalt, og der å nekte å delta i feiringen blir ansett som foraktelig, krever en mot for å kunne forkynne Kirkens lære. Ja, visse ortodokse lar ikke bare være å gjøre dette på grunn av feighet, men fordi de selv ikke er enige med Kirkens lære. Det er ikke fordi Kirkens lære ikke har Skfiten og Kirkefedrene som grunnlag. Både Skriftene og Kirkefedrene fordømmer homofil praksis, og de som er uenige pleier ikke å si, «Hva så? La oss kvitte oss med Skriftene og Kirkefedrene.» Ortodoksien er Fedrenes Kirke par excellence, og en slik total forkastelse vil rett og slett ikke godtas. Det er andre, subtile måter å hive Skriftene og Fredrene i søpla på. En kan spørre uærlige spørsmål («Ikke bli irritert, jeg bare spør, jeg!») som foreslår at Skriftene og Fedrene ikke har noe imot homofil praksis i seg selv, men bare når den er promiskuøs.

Derfor, selv om Hl. Paulus fordømmer homofile handlinger i Romerbrevet 1. som «unaturlig» (gresk: para fysin), sier disse revisjonistene at dette kun gjaldt menn som brukte ungutter til promiskuøs sex, og at Paulus ikke ville hatt noe imot to homofile menn som levde sammen i trofast monogami. Det er en forbløffende ting å si om Paulus, som trossalt var en jøde i det 1. århundre, men det viser også hvor desperat tolkningen deres er. En kan si mye på sosiale medier om «en ny antropologi» og bruke mange store ord i et forsøk på å lure de ulærde, mens det vi faktisk har her ikke er en ny antropologi, men bare en ny tolkning av gamle tekster. Det er ikke antropologien som er ny, men antropologene: kristne som åpent motsier sin egen mottagne tradisjon.

Ellers kan en la være å opprettholde Kirkens offisielle lære, uten å fordømme den åpent, siden dette er enklere. Det vil si, en kan tillate menn eller kvinner en vet er aktive i samkjønnede sexuelle forhold å stå i Nattverdskøen og la dem delta. Dersom noen protesterer, kan en svare med en strøm av fine ord om kjærlighet, godtakelse, at vi alle er syndere, farene for å bli som fariseerne, og Kristi universale kjærlighet. Eller så kan en like godt svare ved å ikke si noe som helst, og late som at forskjellen mellom det vi gjør og det vi sier ikke betyr noe.

Men dette er problematisk, ikke bare med hensyn til det spektakulære hykleriet til dem som lar uomvendte homofile delta i Nattveden til tross for Kirkens lære om at samkjønnet sex er syndig: Problemet er nemmelig surdeigen.

Hl. Paulus (1 Kor. 5) advarer folket i Korint om at de ikke må overse de uomvendte synderne i sitt samfunn og la dem fortsette å delta i Nattverden som om synden ikke var der, fordi slik synd ville virke i deres samfunn på samme måte som surdeig virker i en deigklump. Det vil si, på samme måte som surdeigen til slutt syrer hele deigen, så vil slik synd vokse og berøre alt i kirken. Han bruker gjær som et eksempel; i vår moderne kultur, der hver familie ikke lenger baker sitt eget brød, er kanskje kreft et bedre eksempel. Dersom en kreftsvuls forblir i kroppen, vil den spre seg og til slutt berøre alt, med døden som siste følge. Hl. Paulus’ formaning og løsning: «Støt da den onde ut fra dere». Dette handler ikke bare om synderens individuelle skjebne, men om hele samfunnets skjebne. Den uomvendte synderen må støtes ut så ikke hele samfunnets helse og åndelige liv trues. «Hva har vel jeg med å dømme dem som er utenfor?» sier Paulus, «dømmer ikke også dere bare dem som er innenfor?» (v.12-13). Og så klart, når Paulus sier «støt ut», mener han ikke å jage dem ut av byen, men bare at de skal nektes deltakelse i Nattverden. Slik ekskommunikasjon er et uttrykk for kjærlighet og følsom pastoralt ansvar. Det handler faktisk om dyp bekymring for menneskets skjel, og har vedkommendes omvendelse som mål.

Dette er problemet med å tillate uomvendte aktive homofile deltakelse i Nattverden. Det truer hele Kirkens velferd, og gir inntrykk for at Kirken nå godtar verdens flytende holdninger som sine egne. For de fleste i Kirken er ikke beleste når det gjelder Skriftene eller Kirkefedrene, og det er lite sannsynlig at de har lest biskopenes encykliker. De vet at Nils og Gunnar eller Kjersti og Karen bor sammen i en homofilt forhold og at de allikevel mottar Nattverden. Da vil vi virkelig ha godtatt «en ny antropologi», men ikke som en følge av gjennomtenkt teologisk revurdering, men bare på grunn av verdslig praksis og fordi vi var for feige til å si noe. Hvis det er sant, som våre biskoper en gang sa, at Troen bevares av de troendes, og ikke kun biskopene, da er det de troendes plikt å protestere når de ser at Tradisjonen tråkkes på. Ellers vil vi ikke virkelig være ortodokse som følger Kirkefedrene, men verdslige mennesker i bysantinsk drakt.


Oversatt fra: Gay sex and Leaven

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Nyere innlegg Eldre innlegg Start